Bærekraftsmålene – Noahs nye ark

18 May 2016 0 Kommentarer
FNs nye bærekraftsmål er et av verdens viktigste reisverk. Vi vil aldri tillate at noen blir utelatt igjen, skriver Morten Eriksen i Vårt land 14. mai.

Verden har bygget seg en ny ark. En båt som skal bringe oss inn i smulere farvann. Et utdatert bilde? Ikke egentlig. Heller spenstig. Verdenssamfunnets nye bærekraftsmål er de mest ambisiøse planene vi noen gang har satt oss. Og til forskjell fra tidligere internasjonale avtaler: Alle skal med. Også funksjonshemmede. Dette er mer revolusjonerende enn mange hadde våget tro var mulig. Tusenvis av sivilsamfunnsorganisasjoner, profesjonelle aktører og regjeringer har de siste tre årene deltatt i en global diskusjon. Mer enn syv millioner mennesker har bidratt med forslag! Det hele har vært en fascinerende dugnad. Resultatet har blitt FNs 17 bærekraftsmål, med 169 delmål. Disse skal fungere som vår globale arbeidsplan for samfunnsutvikling.

Onde ånder Målene ble vedtatt i New York i september 2015, og skal gjelde for perioden 2016–2030. I motsetning til de gamle tusenårsmålene (2000-2015), er de nye målene universelle. De gjelder alle land, også vårt eget, og alle mennesker, også de med funksjonsnedsettelser. Sistnevnte er en gruppe som ofte blir utelatt fra forhandlingsbordet. Til tross for store fremskritt de siste 30 årene, bl.a. gjennom etableringen i 2006 av FN-konvensjonen om Rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), ble funksjonshemmede i stor grad utelatt i gjennomføringen av tusenårsmålene. I iveren etter å nå målene, ble de som var vanskeligst å nå etterlatt på perrongen. Målene som skulle bekjempe dyp fattigdom fikk altså ingen virkning for de fattigste.

Mange, ikke minst i utviklingsland, ser fortsatt på funksjonshemning som en egenskap ved individet. Ut fra dette synet skal funksjonshemning møtes med medisinsk behandling og rehabilitering, for om mulig å «rette» individets problem. I mange land blir onde ånder brakt med inn i bildet, og «behandling» av funksjonshemmede kan gi seg groteske utslag. Men samfunnets fysiske utforming og holdninger bestemmer faktisk hvordan den enkelte opplever å være funksjonshemmet. Situasjonen og omgivelsene avgjør. Funksjonshemmede blir utdefinert og ekskludert fra store samfunnsarenaer, bare på grunn av noen psykiske eller fysiske kjennetegn som andre, du og jeg, definerer som avvik eller ‘funksjonsnedsettelse’. Det eneste denne gruppen har felles er nettopp at de blir utestengt.

Mål uten hemming De nye bærekraftsmålene er gjennomsyret av inkluderingstanken, og at det er samfunnets ansvar å få alle med. Det er krav om bærekraft, rettferdighet og inkludering. I mål 4 om lik tilgang til inkluderende, rettferdig og god utdanning for alle, er personer med nedsatt funksjonsevne spesielt nevnt. Målene stiller krav til arbeid, tilgjengelighet og tilgang, og det er strenge krav til myndighetene i alle land – også i utviklingsland – om å fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av sine innbyggere innen 2030. Det er også et eget mål om hvordan målene blir gjennomført. Her blir et bedre datagrunnlag og metoder avgjørende, slik at vi også får frembrakt gode data for personer og deres funksjonsevne. Mange steder er data og statistikk ikke-eksisterende, og det sier seg selv at tilrettelegging da blir umulig. Nohas ark kan aldri være komplett, om ikke alle er med om bord. Alle har sin plass i det gode og inkluderende fellesskapet. FNs nye bærekraftsmål er derfor et av verdens viktigste reisverk. Vi kommer til å følge med på navigeringen fremover. Vi vil aldri tillate at noen blir utelatt igjen. Den tid er forbi.