En ekskluderende utviklingspolitikk

16 May 2017 0 Kommentarer
Utenriksminister Børge Brende la nettopp frem sin nye Utviklingsmelding. Den understreker at FNs nye bærekraftsmål fra og med nå skal styre og påvirke all norsk utviklingspolitikk. Men hvorfor er meldingen da så svak når det gjelder tiltak for å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelse? Hvorfor kommer nok en samling fine ord som ikke følges opp av tiltak – eller bevilgninger?

Arnt Holte, styreleder og Morten Eriksen, daglig leder, Atlas-alliansen

Mer enn 800 millioner funksjonshemmede bor i fattige land. Dersom alle skal med må dette ligge som en føring både i analysen og i tiltakene. Men vi ser nesten ingen konkrete eller nye planer. Det er svakt.

Tiltakene mangler
Den britiske utviklingsministeren Priti Patel innrømmet nylig hvor mye hun ikke har forstått: «Jeg ble sjokkert da jeg forsto hvor lite som har blitt gjort for funksjonshemmede i land som mottar bistand fra verdenssamfunnet», uttalte hun til The Guardian.

Vi trenger med andre ord en bistandsrevolusjon for at de mest marginaliserte skal være med. Noen flere har skjønt dette, slik som FNs Utviklingsprogram (UNDP). De lanserte sin siste utviklingsrapport i Oslo i mars i år. Den er tydelig i sitt budskap: Det er langt frem dersom vi skal oppnå at alle er med. Den rapporten gir Børge Brende svært gode argumenter for å sikre et løft for de mest marginaliserte.

Og Brende har noen gode generelle anslag når det står: «Med bærekraftsmålene har verden forpliktet seg til å sikre at ingen skal utelates. Skal dette oppfylles, må man identifisere dem som ekskluderes når andres levekår forbedres. Dette kan være etniske og religiøse minoriteter, urfolk, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller mennesker i fjerntliggende strøk på landsbygda eller slumområder i raskt voksende byer. De kan befinne seg både i de fattigste landene og i mellominntektsland…»

Men utover honnørord som dette og at det skal tas hensyn til med funksjonsnedsettelse, er det kun ett konkret tiltak som meldes inn i Brendes egen utviklingsmelding. Det nevnes at kontantoverføringer er en metode som skal rettes mot de mest sårbare i samfunnet, inkludert funksjonshemmede. Det er bra. Men hvorfor ikke mer?

Det sies under overskriften ‘utdanning’ at Norge er opptatt av å nå de mest sårbare gruppene. Dette gjør vi blant annet gjennom Verdensbanken, påpekes det. Så langt savner vi dokumentasjon på at dette faktisk skjer.

Anstendig arbeid for alle
FNs bærekraftsmål 8 er tydelig på at man skal fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Her trekkes ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne spesielt fram. Norge, under Børge Brende, satser stort på jobbskaping i utviklingsland. Men det er behov for høyere kompetanse om hvordan inkludere verdens én milliard funksjonshemmede.

Utenriksdepartementet må være tydelig i sine forventninger til næringslivet, som mottaker av bistandsmidler, om at det må legges til rette for at også funksjonshemmede inkluderes. Meldingen burde derfor ha pekt til ILOs Global Business and Disability Network, og burde ha oppfordret NHO til å delta aktivt i nettverket.

Kunnskapsbanken
Meldingen foreslår at Norad oppretter en kunnskapsbank for å styrke det faglige samarbeidet i utviklingspolitikken. Det er vi enige i. Kunnskapsbanken bør dele utvikling av god data og statistikk for å få kunnskap om hva som skal til for at funksjonshemmede og andre sosiale grupper få ta del i samfunnet og har tilgang til relevante tjenester. Data og statistikk av god kvalitet er nødvendig for å få kunnskap om i hvilken grad funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper blir inkludert i utviklingen.

Vi anbefaler derfor at kompetanse om inkluderende utvikling og vekst inngår i et nytt mandat for kunnskapsbanken, særlig innen tematiske satsingene utdanning, helse og humanitær innsats og ved å bruke næringslivet som kanal og partner i utviklingssamarbeidet. Slik forskning vil gi viktige innspill til at norsk bistand innen disse kjerneområdene bidrar til inkluderende utvikling og vekst hvor funksjonshemmede både er mottaker og aktør.

En mer inkluderende utviklingspolitikk
Norge har kommet lang i å utvikle inkluderende samfunn herunder inkluderende utdanning, helsetjenester, transport og annen infrastruktur. Norge har også svært gode erfaringer med utvikling og drift av hjelpemiddelsentraler, og dette er en modell som er etterspurt i mange land.
Vi har en entusiastisk utenriksminister som har utvikling og det humanitære nært sitt hjerte. Men menneskerettighetene og prinsippene om at ingen skal etterlates, er selve kjernen i rammeverket i FNs nye bærekraftsmål. Da kan ikke den nyeste norske utviklingsmeldingen være så svak når det gjelder de aller mest marginaliserte i verden.
Den britiske bistandsministeren Priti Patel har tatt selvkritikk. Tar Børge Brende det? Er han åpen for en mer inkluderende utviklingspolitikk? Alternativt setter vi vår lit til at Stortinget gir klare føringer slik at også funksjonshemmede blir inkludert.