Inkluderende utviklingspolitikk

23 May 2017 0 Kommentarer
Den britiske utviklingsministeren Priti Patel kom nylig med en sterk uttalelse til The Guardian: «Jeg ble sjokkert da jeg forsto hvor lite som har blitt gjort for funksjonshemmede i land som mottar bistand fra verdenssamfunnet». Regjeringens nye utviklingsmelding «Felles ansvar for felles fremtid - Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk» (St.m 24 2016-17) bør leses i lys av denne innsikten.

Utviklingsmeldingen bygger på Bærekraftsmålene om at alle skal med, Leave no-one behind. Som det heter i meldingen: «Skal dette oppfylles, må man identifisere dem som ekskluderes når andres levekår forbedres. Dette kan være etniske og religiøse minoriteter, urfolk, mennesker med nedsatt funksjonsevne».

Men: Vi i Atlas-alliansen kan ikke se at de viktige intensjonene om at alle skal med følges opp i praksis. Vi ser få målrettede tiltak for inkludering av funksjonshemmede, og det er vanskelig å se hvordan funksjonshemmede faktisk skal inkluderes i de mange satsinger og tiltak som fremmes.

Det gis heller ingen signaler om at funksjonshemmedes eget arbeid for å fremme menneskerettighetene skal styrkes. Det er åpenbart at funksjonshemmede ikke er prioritert i internasjonal bistand, snarer tvert imot. Også for Norges del er bistandsandelen svært lav og har gått ned, jfr Norads egen rapport, fra ca 1% i år 2000 til ca 0,5% i 2012. Tilskuddet i rene kroner til funksjonshemmedes eget arbeid, et arbeid som kommer svært godt ut av Norads evaluering, har gått ned fra ca kr 80 mill (justerte 2005-kroner) til ca kr 65 mill i 2017 (eksklusiv støtte til LHLI).

Det meldingen kaller en ny tilnærming til utvikling er absolutt nødvendig, og det vil kreve minimum:

  • Konkrete planer for inkluderende utvikling, forankret i det viktige nye tiltaket vi støtter:
  • Kunnskapsbanken. Denne må få et eget ansvarsområde: Inkluderende utvikling.
  • Styrket finansiering av funksjonshemmedes eget rettighetsarbeid

Dersom disse tre tiltakene kommer på plass vil vi ha verktøyene som sikrer: «Leave no-one behind».

Kunnskapsbanken: Forslaget om en kunnskapsbank for faglig rådgivning er svært viktig. Det gjelder særlig for spesialisert faglig rådgivning, der Norge har særlige forutsetninger for å bidra og der vår kompetanse er etterspurt. Det nye programmet Likestilling for utvikling er omtalt, og vi mener at Inkluderende utvikling er et tema som også naturlig hører hjemme i kunnskapsbanken. Norge har lang og god erfaring med ikke-diskriminering og inkludering, og inkluderende utvikling er derfor et fagområde som Norge har spesielle forutsetninger for å dele. En handlingsplan for inkluderende utvikling kan forvaltes av kunnskapsbanken.

 

Vi støtter Regjeringens vektlegging av utdanning: «I tråd med prinsippet om at ingen skal utelates er den norske utdanningssatsingen rettet mot de aller fattigste, marginaliserte grupper, inkludert de med funksjonsnedsettelser eller andre spesielle behov» heter det videre.

Men: Dersom dette skal kunne virkeliggjøres, må det konkrete tiltak, prioriteringer og føringer til, dvs koordinert og planmessig arbeid over år. Konkrete planer som viser hvordan man systematisk vil arbeide for inkluderende utdanning er derfor av avgjørende betydning.

Vi er videre enige i at arbeid er veien ut av fattigdom og inngangen til et selvstendig liv. Den nye satsingen på yrkesopplæring er svært viktig, men vi savner konkrete retningslinjer for inkluderende yrkesopplæring i satsingen som SIU nå forvalter. Inkludering må ligge som en forutsetning for støtte og inngå i det pedagogiske opplegget, og ikke komme i etterkant. Handlingsplanen er verktøyet også her.

 

Verdensbanken: Regjeringen er opptatt av å nå sårbare grupper, også gjennom Verdensbanken. I meldingen heter det: «En tredjedel av Verdensbankens utdanningsprosjekter har komponenter som er målrettet mot personer med funksjonsnedsettelser, barn som trenger spesialundervisning samt andre underrepresenterte og marginaliserte grupper.» Vi viser her også til komiteens flertallsinnstilling i desember: «Komiteen vil understreke betydningen av at utviklingsbankene, både i sine skoleinvesteringer og andre programmer, ivaretar funksjonshemmedes behov og sikrer deres rettigheter»

Atlas-alliansen har ikke kjennskap til at Verdensbanken har planer eller system som sikrer denne målrettede innsatsen i praksis. Vi vil derfor be om at planer, indikatorer og krav om rapportering kommer på plass.

 

Til slutt: Det koster å få alle med. Dersom utviklingspolitikken skal oppfylle SDGs mål om fattigdomsreduksjon og ikke-diskriminering, så må det et økonomisk løft til for funksjonshemmedes eget rettighetsarbeid. Det norske bistandsbudsjettet har de siste 15 årene demonstrert at funksjonshemmedes eget arbeid kommer stadig lenger bak i kampen om midlene. Slik kan det ikke fortsette.