Sammen om jobben

21 Sep 2016 0 Kommentarer
Vi gråter ikke for vår syke mor når vi sier at de funksjonshemmede må inkluderes i næringslivets arbeid i utviklingsland. Det er mer rom for næringslivet i bistanden enn tidligere. Det er bra, de har en viktig rolle å spille­. Men da må næringslivet vite å benytte seg av den kompetansen frivillig sektor sitter på. Da kan vi virkelig være sammen om utviklingsjobben. Les innlegg fra Morten Eriksen i Vårt land

Det var trangt om plassen da Norad 8. september innkalte til åpent møte. Med god grunn. En helt ny næringssatsing ble lansert i form av en tilskuddsordning for næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland – en oppfølging av stortingsmelding 35, 2015, «Sammen om jobben».

Sammen om jobben – innlegg i Vårt land 

Bakgrunnen er at bistand i dag synes relativt mindre viktig for utvikling i fattige land enn tidligere. Andre kilder har økt. På begynnelsen av 1990-tallet utgjorde bistand over 50 prosent av midler som rike land overførte til de fattigste. I dag utgjør bistand under 20 prosent. Næringslivet investerer­ mye villigere i dag enn før. Ifølge regjeringen er det en politisk målsetting å fortsette denne trenden.

Øker. Verdensbefolkningen øker – fra dagens sju milliarder til over ni milliarder i 2050, og kanskje mot 11 milliarder i 2100. Det raskest voksende kontinentet vil være Afrika, som dobler sin befolkning, og går mot mer enn fire milliarder. De må ha jobb. Ifølge Verdensbanken må vi derfor i de kommende årene skape om lag 600 millioner nye jobber for å møte ungdomsledigheten. Det er derfor det er så viktig å involvere privat sektor.

De 500 millionene regjeringen nå avsetter­ over fem år til yrkesorientert opplæring, er derfor potensielt svært viktig. Det satses på områder der Norge og norsk næringsliv har kompetanse, slik som i maritim sektor, i landbruket, innenfor IKT, i fornybar energi, og innen olje/gass. Vi bifaller dette og ser at det potensielt er en svært viktig satsing. (Kanskje med unntak av olje og gass, som vi anser som morgendagens teknologier og løsninger).

Samtidig må næringslivet, som andre aktører, innfri krav med hensyn til menneskerettigheter. Det må også stilles krav til rapportering på at det reelt skjer. Vi er forbi de tider hvor dette bare er overordnede krav som en forvalter som en vil.

Videre vil vi oppfordre til at næringslivsaktører knytter til seg sivilsamfunnsorganisasjoner som har erfaring fra område­t de vil inn i. Norske NGO-er har erfaring på spesifikke grupper som det er viktig å ta hensyn til, som for eksempel funksjonshemmede, kvinner og urfolk.

Syke mødre. Organisasjonene sitter på kompetanse som næringslivet bør benytte seg av. Atlas-alliansen, for eksempel, har nå i flere år holdt kurs for organisasjonene om hvordan de inkluderer funksjonshemmede i sitt arbeid. Dette bør næringslivet også være interessert i.

Men er ikke dette bare å gråte for egen syke mor? Under presentasjonen hos Norad­ forleden dag virket både Norad, statssekretær Tone Skogen i Utenriksdepartementet (UD) og næringslivets folk selv ganske blanke på dette feltet. Det er det fortsatt tid til å få på plass. Initiativet er for viktig til å feile. Vi gråter ergo verken for syke barn eller mødre. Vi vil bare være med dere sammen om jobben.