Tegningen som sier alt om Syria-konflikten

21 May 2015 0 Kommentarer
Alt for mange barn blir berørt av konfliktene i Midtøsten og deler av Afrika. Konflikter som ikke ser ut til å ha noen ende. Konflikter som vi bryr oss om på papiret, men ikke i praksis. Sina Jahanbakhsh, frilansjournalist og komm.rådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, har vært i Libanon, bl.a. på oppdrag fra Atlas-alliansen. Han blogger om sitt møte med to hørselshemmede jenter, som ikke har det så greit i flyktningeleiren.

Blogginnlegget kan også leses her 

Av Sina Jahanbakshs, frilansjournalist og kommunikasjonsrådgiver i FFo

Jeg var nylig i Libanon og besøkte flyktninger fra både Syria og Palestina.

Det er fantastisk hvordan barn klarer å tilpasse seg de vanskelige hverdagene. De tøffe kårene. Men det er begrenset hvor lenge de takler det.

Jeg møtte en mor med to døtre. Begge døve. Hun flyktet fra Syria for tre år siden. I Libanon bor familien i en flyktningleir. Men jentenes største drøm er å reise tilbake til Syria. «Vårt vakre Syria», sier moren.

Hørselsproblemet til jentene kan løses med høreapparat, noe familien har fått kjøpt med sparepengene. Men siden batteriene koster så mye, har de ikke mulighet til å bruke apparatene. De ligger i en skuff. Jentene ønsker seg ikke nye klær eller leker. De ønsker seg batterier, sånn at de kan høre igjen, høre hva vennene sier når de leker, hva læreren sier når hun underviser.

Jentene går på en skole som underviser flyktningbarn etter skolens åpningstider. Det er ofte sånn i Libanon. Ettersom landet har tatt i mot 1.5 millioner flyktninger de siste fire årene har hele landet blitt nødt til å tilpasse seg den enorme innvandringen. Skolen har ikke mulighet til å tilrettelegge undervisningen for jentene. Så jentene leser lepper og prøver å følge med på nivå med de andre barna.

Syrere elsker landet sitt. De ønsker å vende hjem når de har mulighet. Al-Assad-regimet er ikke et problem for mange lenger. De ønsker bare sitt Syria tilbake. Slik det engang var. Fredelig og vakkert.

Norge må gjøre mer

I forhold til mange andre land har ikke Norge gjort mye for syriske flyktninger. Landet er i en alvorlig krise. Dette er mennesker som har fått livene sine revet fra seg. I stedet for å være stolt over minibidraget som skal sendes til Irak og trene opp en militærtropp, så bør Norge heller tenke ut løsninger i Syria. Ta den fredsrollen vi alltid har hatt og gjøre noe nyttig. Ta ansvar. Det er faktisk et samfunnsansvar alle land bør ha, og spesielt Norge i spissen. Det er å sørge for at færrest mulig folk dør.

3500 flyktninger fra Syria er tall som vi bør vær flaue over. Vi har så mye plass i landet vårt. Vi er strukturerte, belyste. Vi er en nasjon med en enorm styrke. Men hvorfor gjør vi minst? Sverige har tatt imot 65 000 flyktninger fra Syria de siste årene.

Vi må åpne dørene for folk i slike situasjoner. Norge må fortsette å være den nasjonen som er ledende når det kommer til krisehjelp, folkehjelp og den slags. Vi har en posisjon vi bør være stolte av. Men den tilliten Norge har hatt i verdenssamfunnet i alle år er i ferd med å svekkes.

Jeg kan gjenfortelle mange sterke historier som har jeg hørt i min tid som journalist. Men denne gangen ønsker jeg bare å vise en tegning som en liten jente viste til meg. For meg så sier tegningen alt om situasjonen i Syria. Og når en liten jente tegner dette i stedet for å tegne en prinsesse, da er situasjonen for meg svært alvorlig.