Verdien av et Stortingsvedtak

31 Mar 2016 0 Kommentarer
Hvor viktig er et vedtak i Stortinget? Hva betyr det at Stortinget i desember 2015 var enig i at funksjonshemmedes rettighetsarbeid må styrkes og at funksjonshemmede i fattige land må få mer bistand? Svært lite viser det seg. Innlegg i Vårt land 30. mars 2016.

Det kan ikke være spesielt fornuftig tidsbruk , da vi vet hvor mye engasjement, tid og krefter hvert eneste vedtak i Stortinget krever. Heller ikke når vi vet hvor viktig selve saken er for de fattigste og mest marginaliserte mottakerne av norsk bistand.

Tydelig vedtak

Tydeligere vedtak enn det som ble gjort 7.12.15 opplever vi sjeldent i funksjonshemmedes utviklingsarbeid. Stortingets utenriks- og forsvarskomite peker på at Norge har påtatt seg klare forpliktelser til å løfte menneskerettighetene til funksjonshemmede internasjonalt og derved bidra til at deres rett til utdanning, inkludert i konflikt, gis en særlig prioritet. Derfor understreket en enstemmig komite «viktigheten av å følge opp dette arbeidet og at funksjonshemmedes rettighetsarbeid må løftes særlig i norsk utenriks- og utviklingssamarbeid».

Vedtaket skapte glede og positiv forventning hos oss i funksjonshemmedebevegelsen. Endelig et vedtak som tydelig bryter med en negativ trend de siste 15 årene. Vi har sett en stadig svekkelse av målrettet arbeid for funksjonshemmedes rettigheter, noe Norad selv dokumenterte i sin rapport i 2012. Andelen av bistandsbevilgningen til funksjonshemmedes eget rettighetsarbeid ble halvert siden år 2000, til 0,5 % i 2011. Samtidig dokumenterte rapporten til Norad gode resultater av dette arbeidet. Nedgangen har dessverre fortsatt også etter 2012.

Men hvordan svarer Utenriksdepartementet og Norad på dette i budsjettildelingen? Jo, i stedet for å styrke, kutter de støtten til funksjonshemmedes rettighetsarbeid. 2 millioner mindre til arbeidet, og en enda mindre andel av norsk bistand er meldingen vi har fått.

Mange mennesker, men lav bistandsandel

Over en milliard mennesker, ca 15 % av verdens befolkning, lever med en funksjonsnedsettelse. 80 % av verdens funksjonshemmede bor i fattige land. Funksjonshemmede er blant de fattigste av de fattige, de mest stigmatiserte og utsatte. På denne bakgrunnene er andelen av norsk bistand til funksjonshemmede virkelig svært lav, og dette er verken fornuftig, målrettet eller treffsikkert når en skal  nå de fattigste og mest marginaliserte i fattige land. Derfor tente Stortinget med sitt vedtak om et særlig løft absolutt et lys i desembermørket.

Men hva er verdien av et vedtak? Mindre enn null ser det ut som. For nå har Utenriksdepartementet og Norad bestemt seg. Og da kutter de i støtten til funksjonshemmedes rettighetsarbeid! To millioner mindre til arbeidet, dvs en enda mindre andel av norsk bistand. Stortingets vedtak betyr ingen ting. Systemet lever tilsynelatende sitt eget liv. Fjernt fra Stortingets larm.

Hvor ligger makten?

Flere er etter hvert opptatt av samme problemstilling. Hvor ligger makten? I Stortingssalen? I rettsapparatet? Eller i byråkratiet? Vi ser med bekymring på en utvikling landet ikke er tjent med når det gjelder maktfordeling og oppfølging av de folkevalgtes vedtak.

Vi ser med frustrasjon på at vi igjen må kutte og kansellere prosjekter for fattige funksjonshemmede i sør. Utviklingshemmede uten skolegang, bevegelseshemmede uten hjelpemidler, blinde og svaksynte uten muligheter, marginaliserte uten noen adgang til helsetjenester. De siste skal visst forbli de siste. Det kan se ut som det er Matteusprinsippet som gjelder.

Arnt Holte, generalsekretær Norges Blindeforbund, styreleder Atlas-alliansen

Morten Eriksen, daglig leder, Atlas-lliansen

Se innlegget i Vårt land