Lokalbasert rehabilitering – CBR

11 Feb 2015

CBR – Community Based Rehabilitation er en global strategi fra WHO som skal sørge for at funksjonshemmede i utviklingsland får mulighet til å ta del i samfunnet, få utdanning og kunne jobbe.

Lokalbasert rehabilitering – CBR (Community Based Rehabilitation) ble lansert av WHO på midten av 80-tallet. Strategien er utviklet for at funksjonshemmede i utviklingsland skal kunne yte sitt største potensiale og nyttiggjøre seg utdanning, jobb og sosiale tjenester.

CBR er en mye mer omfattende og helhetlig tilnærming enn den tradisjonelle rehabiliteringen. Det mennesker trenger for å kunne leve så selvstendig som mulig og få økt livskvalitet, handler om mye mer enn hjelpemidler. Kommunikasjonsferdigheter, mobilitetsferdigheter, utdanning, opplæring og arbeidstrening er noen elementer som CBR omfatter.

CBR tar utgangspunkt i det lokale miljøet funksjonshemmede bor i og bruker familien, naboer, lokalmiljøet, frivillige organisasjoner og lokale myndigheter i et samarbeid for å bygge opp et opplegg og tilrettelegge for den funksjonshemmedes behov.

For å få et innblikk i hvor helhetlig CBR-strategien er, har WHO laget en matrise. Ikke alle CBR-programmer inneholder alle komponenter, men matrisen illustrerer mulighetene som finnes innenfor denne strategien.

CBR er et verktøy for imlementering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

  • CBR Guidelines er et globalt verktøy for hvordan CBR programmer kan utføres og styrkes
  • CBR er innført i 96 land
  • CBR har 3 regionale nettverk: Afrika, Asia og Latin-Amerika. I 2012 ble det i tillegg opprettet et globalt nettverk

Nettverkene brukes for å dele erfaringer og kompetanse, og sørge for at praktiseringen av CBR-strategien stadig utvikles og forbedres.

  • I 2012 ble den aller første “CBR World Congress” arrangert i Agra i India. 1200 deltagere fra 85 land deltok.
  • Norges Handikapforbund, en av Atlas-alliansens medlemsorganisasjoner, har drevet CBR-prosjekter i 20 år og har en sentral rolle innenfor CBR-miljøet, blant annet som medlem i komiteen for det globale nettverket.

 

CBR: Global kongress i India 2012

Her kan du lese om CBR og den første globale kongressen i India i 2012. Tekst og foto: Camilla Stabell

 

– FOR Å FÅ TIL UTVIKLING FOR FUNKSJONSHEMMEDE, MÅ MAN STARTE MED LOKALSAMFUNNET

Chapal Khasnabis fra WHO løper ivrig rundt, gir beskjeder og hilser på de 1200 deltagerne som samles i storsalen på et konferansesenter i vakre Agra i India. Representanter fra 85 land skal delta på den aller første verdenskongressen for CBR – lokalbasert rehabilitering, en WHO-strategi som legger opp til at funksjonshemmede skal få den hjelpen de trenger for å leve mest mulig selvstendig der de bor.

Chapal Khasnabis er en ildsjel innenfor utvikling og funksjonshemmedes rettigheter. Den indiske ingeniøren har lang erfaring fra grasrota, og mener familien og lokalsamfunnet må mobiliseres for at funksjonshemmede skal få leve et selvstendig liv der de bor.

CBR står for lokalbasert rehabilitering og er en strategi utviklet av WHO som skal bedre funksjonshemmedes levekår.


Chapal Khasnabis fra WHO og Svein Brodtkorb fra Norges Handikapforbund har samarbeidet om CBR i mange år. Nå sitter de begge i komiteen for det nyutnevnte globale nettverket for CBR.

– CBR er en bro mellom funksjonshemming og utvikling. Strategien er i hovedsak utviklet for utviklingsland hvor familien, i mangel av et velferdssystem, er helt essensiell for å få til resultater. CBR er basert på mobilisering av lokalsamfunnet. Ingenting skjer før de tar ansvar og selv driver prosessen. Man må investere i lokalsamfunnet for å skape utvikling, det er ingen annen vei, sier Chapal og fortsetter entusiastisk:

– CBR utfordrer den tradisjonelle tenkningen rundt rehabilitering. Det funksjonshemmede trenger handler om så mye mer enn hjelpemidler, det er for eksempel også utdanning og arbeid. CBR har dratt hele feltet opp til et nytt nivå, sier han.

Et imponerende apparat organisert av indiske samarbeidspartnere holdt gått grep om logistikken da 1200 deltagere skulle samles i Agra for den aller første verdenskongressen for CBR. Hele 200 foredrag om CBR ble holdt i løpet av de tre dagene kongressen varte.  

30 års erfaring med CBR

Dr. Padmani Mendis fra Sri Lanka sitter i salen og lytter engasjert til talene på scenen. Den eldre kvinnen mimrer tilbake til starten. På slutten av 70-tallet var Padmani allerede en erfaren fysioterapeut og konsulent. I 1979 ble hun og Gunnar Nilsen fra Sverige ringt opp av WHO og bedt om å komme til Genève for å teste ut en ny strategi for å innfri funksjonshemmedes behov i utviklingsland.

Dr. Padmani fra Sri Lanka var med på CBR helt fra starten. På verdenskongressen mimret hun tilbake til de forbløffende felterfaringene de hadde med CBR på åtti-tallet. 

– Det som gjorde mest inntrykk var når vi var ute i felt. Jeg husker spesielt Botswana 1979. Jeg og Nilsen oppholdt oss tre måneder i en stor landsby med 30 000 innbyggere. De hadde ikke elektrisitet i landsbyen. Funksjonshemmede innbyggere hadde fram til da vært usynlige og ekskludert. Vi lokaliserte de som var funksjonshemmet og begynte å teste ut den nye metoden. Vi ante ikke hva vi kunne forvente og ble helt forbløffet over de umiddelbare resultatene: Funksjonshemmede i landsbyen ble respektert, funksjonshemmede barn ble tatt inn i skolen og landsbyledere viste anerkjennelse av funksjonshemmede, forteller Padmani.

Padmani forteller at mange kom opp til dem og sa at de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med sine funksjonshemmede innbyggere. CBR gav dem de verktøyene de trengte for å skjønne hvordan funksjonshemmede kunne bli inkludert, ofte var det bare snakk om en holdningsendring.

– Holdninger endrer seg når man tar ansvar, sier Padmani.

 

Norges Handikapforbund har en sentral rolle i CBR-nettverket

CBR er en strategi som ble lansert av WHO på midten av 80-tallet.

– CBR representerer en helhetlig tilnærming til funksjonshemmedes behov. Den mobiliserer lokalsamfunnet, sørger for at forskjellige profesjoner koordinerer og ser på hele livssituasjonen til den funksjonshemmede, sier Svein Brodtkorb, leder for Norges Handikapforbunds internasjonale avdeling.

Norge har en høy stjerne i WHO når det kommer til CBR takket være Norges Handikapforbund som igjennom Atlas-alliansen har drevet CBR prosjekter i over 20 år.

Kaffepausene er vel så viktige som foredragene. Viktige kontakter knyttes og samarbeid etableres. Svein Brodtkorb i NHF har vært i CBR-miljøet i flere år og kjenner mange av de 1200 deltakerne på verdenskongressen. Her introduserer han Petter Tollefsen fra den norske ambassaden i New Delhi til Peter Ngomwa, CBR Manager i MACOHA Malawi, en av NHF/Atlas-alliansens samarbeidspartnere. 

Starten på koblingen mellom Norges Handikapforbund og CBR-strategien var i Uganda, der Svein Brodtkorb var utstasjonert i 1991. NHF ble invitert inn av Ugandiske myndigheter til å bistå i etableringen av CBR i landet. CBR tilpasses alltid lokale forhold og i etableringen ble strategien lagt opp etter landets egne strukturer og ressurser.

– Et slikt samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner og myndigheter er en tilnærming innenfor CBR som ikke så mange andre aktører har erfaring fra, derfor har NHF fått en viktig rolle innenfor miljøet, forteller Svein.

– Det tette samarbeidet med den lokale paraplyorganisasjonen (NUDIPU) og de ugandiske myndighetene genererte et godt samarbeidsklima som gav funksjonshemmede betydelig innflytelse i samfunnet; og som igjen førte til at funksjonshemmede fikk fem representanter i parlamentet i Uganda, sier Svein.

 

Verdenskongressen

Over 1200 mennesker fra 85 land var samlet i Agra for å være med på den første verdenskongressen til CBR. Tre dager spekket med faglig innhold og nettverksbygging. Til sammen ble det holdt 200 foredrag der viktige erfaringer ble delt og visjoner og planer for videre arbeid ble lagt.

I alle pauser var det ivrig snakking i kriker og kroker. Ukjente ble introdusert for hverandre, nykommere invitert inn i nettverket av traverne som har vært med i 30 år, visittkort ble utvekslet, i trappesatser og små sittegrupper kunne man stadig observere små grupper av mennesker samlet til ad hoc møter. Entusiasmen og gløden fra deltakerne vistes tydelig under hele kongressen.

 

Alle deltakerne på kongressen signerte på plakaten. Mange sitter på 20-30 års erfaring fra CBR. For andre er CBR et nytt tema.

Petter Tollefsen er rådgiver på politiske spørsmål ved den norske ambassaden i New Delhi. Han er en av deltakerne som er ny til tematikken og synes kongressen har vært spennende og lærerik.

– Jeg har gjort meg noen tanker om funksjonshemming og fattigdom og hvordan dette er knyttet sammen, at funksjonshemming fører til fattigdom, sier Tollefsen.

– Bevissthet rundt funksjonshemmede er relevant i flere av de samarbeidsprosjektene vi støtter, blant annet innen kvinner og likestilling og prosjekter i helsesektoren, sier Tollefsen.

 

Petter Tollefsen fra den norske ambassaden i New Delhi har lært mye om funksjonshemming og utvikling under kongressen i Agra. Her er han sammen med bistandsrådgiver i Atlas-alliansen, Elin Fjestad. 

Døvblindes ensomhet

I en liten sal med rundt 40 deltakere holdes et parallellseminar kalt «Voices of the people». Funksjonshemmede selv holder foredrag – foredrag som kanskje alle kongressdeltagerne burde hørt.

Zamir Dhale sitter på podiet sammen med de fem andre innlederne. Så er det Zamirs tur. Han reiser seg opp, står rak i ryggen, løfter hodet og ser rett ut på oss i salen. Men han ser oss ikke – han hører oss ikke heller. Han bare vet at vi er der. Zamir er døvblind. Han begynner å snakke.

I begynnelsen er det vanskelig å følge med. Det er mye som skjer på scenen. Zamir bruker høyre hånd til å gjøre tegn, kjappe, tydelige og markerte bevegelser med fingrene og håndleddet. Men venstre hånd leser han sine notater i punktskrift. Det er tolkens stemme vi hører, han leser Zamirs håndbevegelser og snakker inn i mikrofonen i sakte tempo.

Etter hvert venner man seg til den fascinerende framførelsen og tolkens stemme blir nesten som et mantra, budskapet kommer sakte fram – og når det kommer, blir det ekstra kraftfullt. Zamir forteller om sine indiske døvblinde venner. Flere har etter mye strev skaffet seg utdanning, men de får ikke jobb. Mange har aldri gått på skole. En jente hadde aldri lært tegnspråk og kunne ikke kommunisere med andre enn sin mor. Sammen hadde mor og datter utviklet et eget språk. De fleste tør ikke gå ut alene. De færreste har venner eller relasjoner utover den aller nærmeste familien. Fattigdom og ensomhet er to sterke ord som beskriver døvblindes liv i India, forteller Zamir.

 

Zamir Dhale fra Sense International India er selv døvblind. Ved hjelp av tegn, tolk og punktskrift gjennomførte han sitt innlegg med en styrke og en ærlighet som beveget salen. Etterpå var det kø med folk som ville snakke han. Her er han i samtale med Sian Tesni fra CBM som selv er lærer for døve og kan kommunisere gjennom taktilt tegnspråk.

Zamir selv er et godt eksempel på at døvblinde kan bidra i samfunnet, jobbe og være sosial. Han er ansatt i organisasjonen Sense International India som jobber for døvblinde. Etter foredraget er det kø rundt Zamir med folk som vil snakke med han. Det er tydelig at han har gjort inntrykk på mange.

Døvblinde kommuniserer ofte gjennom taktilt tegnspråk, en variant av tegnspråk hvor man benytter hendene og følesansen i huden. Men hva skal man gjøre når man ikke kan taktilt tegnspråk, men ønsker å kommunisere med en som er døvblind?

– Man må tørre å ta kontakt. Hvis det ikke er noen i nærheten som kan bidra med tolking, kan man skrive store bokstaver i håndflaten til hverandre. Døvblinde har en jobb å gjøre, vi må tørre å stå fram og bevisstgjøre folk på hva vi kan, sier Zamir.

 

Sårbare grupper innenfor arbeid med funksjonshemmede

Det er to grupper av funksjonshemmede som ofte faller utenfor og som stadig omtales som ekstra sårbare grupper: Døve og utviklingshemmede. Selv på denne konferansen, hvor 1200 engasjerte pådrivere for funksjonshemmedes rettigheter er samlet, er fraværet av døve og utviklingshemmede påtagelig. En døvblind innleder og fem døve deltagere – ingen utviklingshemmede. Sistnevnte gruppe er knapt nevnt.

Dr. Alaa Sebeh fra Save the Children i Egypt er frustrert.

– Nå er jeg skikkelig lei! Jeg har jobbet med CBR i tretti år. I starten var det en viss interesse for mennesker med utviklingshemninger, med det har gradvis blir borte. Ekspertisen på dette ligger fortsatt innenfor spesialutdanningsfeltet og dagsentrene i vestlige land – og man har ikke klart å overføre denne kompetansen til CBR i de lokalsamfunnene hvor utviklingshemmede bor, sier Alaa.

 

Etter 30 år med CBR er Alaa Sebeh lei av at utviklingshemmede stadig faller utenfor CBR-programmer. – Nå må det gjøres noe for at de skal bli inkludert, side Alaa oppgitt. 

– Det er behov for at donorer umiddelbart bestemmer seg for å inkludere komponenter i CBR-programmene sine som gjør at også utviklingshemmede blir inkludert, sier Alaa.

 

Et globalt nettverk for enda sterkere mobilisering

I de 30 årene CBR-strategien er blitt tatt i bruk har 96 land innført strategien som metode. Det har fram til verdenskongressen i 2012 eksistert tre store regionale nettverk, som brukes til å utveksle erfaringer og utfordringer, slik at CBR stadig er i utvikling. Under verdenskongressen ble et globalt CBR nettverk etablert. Dette vil bidra til enda mer helhetlig tenkning, høyne statusen til CBR som metode og derav også bedre mulighetene får økte ressurser til gjennomføring.

Norges Handikapforbund er utnevnt til å sitte i komiteen til det globale nettverket sammen med andre sentrale og erfarne CBR-utøvere.

 

Lenker og mer informasjon

Her finner du de mest relevante lenkene om temaet lokalbasert rehabilitering.

WHOs sider om CBR

CBR matrisen som viser alle områder CBR kan brukes

CBR Guidelines

CBR World Congress

International Disability and Development Consortium (IDDC)

NHF
Atlas-alliansens medlemsorganisasjon Norges Handikapforbund har over mange år hatt et tett samarbeid med WHO på CBR og driver CBR prosjekter i Sør sammen med lokale partnere.

Norges Blindeforbund
Atlas-alliansens medlemsorganisasjon Norges Blindeforbund driver flere rehabiliteringsprogram for blinde i deres lokalmiljø som inneholder en rekke elementer fra CBR-strategien.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

4 × 5 =