Ahmad: Uten ben, men i live

16 Dec 2014
Hverdagen til en funksjonshemmet flyktning: Ahmad Elchaar mistet begge bena i en bombeeksplosjon i Syria. Men han føler seg heldig. Han er i live, han har en meningsfull jobb som frivillig for UNHCR, og har fått både proteser, krykker og en moped å farte rundt på. Han har rett. Det er ikke mange funksjonshemmede flyktninger forunt å få like god hjelp som Ahmad har fått.

Av Torgrim Halvari, freelansjournalist og fotograf. Alle foto: Halvari
Redigert av Anne Nyeggen

Regnet skyller ned, himmelen har vært vid åpen i noen dager nå og vinteren har helt tydelig kommet til Libanon. Nesten to millioner syriske flyktninger har også funnet vegen hit de siste årene, og i dag er landet på randen av hva det kan tåle av flyktninger fra nabolandet.

I enkelte landsbyer finner en tre syrere for hver libaneser. Mange vi har truffet sier de synes det er for mange flyktninger, men tålmodigheten blant libaneserne er beundringsverdig. Kanskje fordi de selv så godt vet hva krig er, kanskje er det fordi syrerne alltid har vært en nabo på godt og vondt.

Noen få kilometer fra Tripoli sentrum kommer Ahmad Elchaar kjørende på sin moped med støttehjul. Han kom selv for to år siden til Libanon fra en liten forstad til Damaskus. Nå jobber han som frivillig for UNHCR, og er denne dagen vår kjentmann i området. Han snur mopeden og ber oss bli med hjem til ham for å ta en kopp kaffe.

Etter noen hundre meter er vi fremme. Vi parkerer bilen på en gjørmet gårdsplass utenfor et uferdig hus, to høner flakser rundt i en liten hønsegård. Huset har ingen dør, kun en blå bomullsduk dekker inngangen, som gir lite beskyttelse mot den sterke vinden. Mange vinduer er dekket av plast, men leien er likevel på 300 dollar måneden. Det lille huset rommer åtte familiemedlemmer, men snart er de ni. En liten barnemadrass innpakket i plast ligger oppe på et spinkelt skap og venter på å bli brukt. Ahmad og kona stråler, de venter sitt første barn om få uker. De bor sammen med Ahmads mor, far, bror og svigerinne og hennes tre barn. De mistet sin far etter at han ble truffet av en granat mens han var ute for å hente mat til familien.

Frivillig innsats avgjørende for UNHCR og flyktningene

Ahmad er selv et offer for krigen, han mistet begge bena i en bombeeksplosjon i Syria. Men han overlevde. En måned etter hendelsen flyktet han til Libanon hvor han ganske raskt kom i kontakt med UNHCR og Handicap International. Han er veldig takknemlig ovenfor begge organisasjonene som har hjulpet ham fra første dag i Libanon.

- Jeg har fått krykker, en moped jeg kan reise rundt med og to enkle proteser, og jeg kan være til nytte.

Han er glad for å kunne jobbe for UNHCR som frivillig hjelper. I følge Carol El Sayed, leder av enhet for lokal planlegging i UNHCR Libanon, er Ahmad Elchaar en av 400 frivillige som jobber over hele Libanon for å hjelpe funksjonshemmede flyktninger. Viktige oppgaver som de ivaretar er å registrere de som trenger hjelp og de som det haster mest med, hjelpe dem med informasjon og veiledning og sørge for at de ikke blir isolert sosialt. Flyktninger med funksjonshemning blir også rekruttert som frivillig slik at de kan dele kunnskap og erfaringer med både syriske og libanesiske lokalsamfunn.

Sosial isolasjon

Ifølge Ahmad kan besøkene hans avdekke både isolasjon og psykisk mishandling i familiene.– Dette gir dem ikke bare en, men flere funksjonsnedsettelser. Jeg kan gi støtte og oppmuntring og jeg kan bevisstgjøre familien. Men noen tilfeller må jeg rapportere – når det f.eks. er åpenbar bruk av vold. Det er også veldig dumt å isolere og gjemme bort funksjonshemmede, når de kan vise seg å være en ressurs. Alle har en rolle, sier Ahmad bestemt.