Kvinner med funksjonsnedsettelser

05 Jan 2008
Atlas-alliansens innspill til St. meld. nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, januar 2008.

Lenke til St. meld. nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utvikllingspolitikken

I følge FNs tall lever i dag åtti prosent av alle kvinner med funksjonshemning i fattige land. Dette utgjør 250 millioner kvinner. Funksjonshemmede kvinner i utviklingsland opplever ofte en dobbel diskriminering, og deres rettigheter og muligheter blir ofte redusert pga både kjønn og deres funksjonsevne.

Det er flere utfordringer forbundet med å være funksjonshemmet kvinne eller jente i utviklingsland. I følge UNESCO får færre enn ti prosent av barn med funksjonsnedsettelser tilgang til skole. Tallet for funksjonshemmede jenter er enda lavere.

Levekårsundersøkelser viser at kvinner med funksjonsnedsettelser har dårligere tilgang på generell informasjon – og får liten mulighet til å delta i samfunnslivet (arbeidsliv, familie, politiske prosesser) på lik linje med andre.

Kvinner med funksjonsnedsettelser har også redusert tilgang til helsetjenester grunnet fysiske, praktiske og holdningsrelaterte barrierer. Jentebarn med funksjonsnedsettelser har større risiko for ikke å nå 5-årsalderen enn andre barn, fordi de utestenges fra vaksineprogrammer og nødvendige helsetjenester.

Det er godt dokumentert at kvinner med funksjonsnedsettelser oftere enn andre kvinner opplever vold og overgrep. Dessuten bidrar myter om helbredelse fra HIV/AIDS-viruset gjennom seksuelt samvær med kvinner med funksjonshemning, både til utrygghet i dagliglivet for disse kvinnene samt til spredning av HIV/AIDS epidemien.

Kvinner som er mødre til barn med funksjonsnedsettelser, opplever ofte å bli forlatt av sine partnere, og havner dermed i en spesielt vanskelig situasjon, både ved at de blir alene om omsorgen for barnet og fordi de i mindre grad får mulighet til å ta seg inntektsbringene arbeid. Noen steder bidrar myten om at barn med funksjonsnedsettelser er en straff fra høyere makter til at disse kvinnene også blir sosialt ekskludert.

Alle disse forholdene fører til økt stigmatisering og større ulikheter mellom kvinner og menn.

Artikkel 6 i den nye FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, pålegger statspartene til konvensjonen å sikre fulle rettigheter og deltakelse for kvinner med funksjonsnedsettelser. I den samme FN-konvensjonen heter det i Art. 32 at man gjennom det internasjonale samarbeidet skal bidra til at hensynet til funksjonshemmede ivaretas. Dette gjelder naturligvis også for kvinner med funksjonsnedsettelser, og det er viktig å sikre hensynet til disse kvinnene gjennom det norske utviklingssamarbeidet.

All norsk innsats for kvinner og likestilling må derfor påse at kvinner med funksjonsnedsettelser ikke ekskluderes fra denne viktige satsningen. Det vil derfor være viktig å ta noen ekstra initiativ for å styrke rettighetene til kvinner med funksjonsnedsettelser i dette arbeidet. FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter må derfor også legges til grunn i kvinnesatsningen på lik linje med andre førende rettighetsdokumenter.

Gjennom samarbeidet med multilaterale organisasjoner og institusjoner hvor kvinner er målgruppen, må Norge også gjøre en innsats for å løfte funksjonshemmede kvinners reelle utfordringer og bidra til at deres behov ivaretas. Likeledes må norske frivillige organisasjoners kvinnerettede programmer legge til rette for deltakelse av kvinner og jenter med funksjonsnedsettelser.

KVINNER OG TUBERKULOSE

Tuberkulose er den sykdommen som tar livet av flest kvinner i fruktbar alder i den fattige delen av verden i følge WHO. Tuberkulose er en stor trussel mot kvinners helse og forårsaker flere dødsfall blant kvinner i fattige land en alle dødsfall som skyldes sykdom/komplikasjoner knyttet til kvinners reproduksjon.

Over 900 millioner kvinner er ifølge den internasjonale Tuberkuloseunionen smittet av tuberkulose, og det antas at 2,5 millioner av de kvinnene som er smittet vil utvikle sykdommen hvert år og at over 1 million kvinner vil dø som følge av tuberkulose.

Tuberkulose er en fattigdomsrelatert sykdom, hvor dårlig ernæring, boligforhold samt begrenset tilgang til helsetjenester er faktorer som fører til at smittede utvikler sykdommen. Særlig i det sørlige Afrika, er den doble smitten av tuberkulose og HIV/AIDS merkbar for kvinner. Det er dokumentert at så mange som 70 prosent av alle kvinner som er syke av tuberkulose også har HIV-viruset i kroppen. Ved at mange kvinner i denne delen av verden ikke får tilstrekkelig tilgang på helsetjenester når de blir syke, blir særlig små barn utsatt for tuberkulosesmitte. Kvinner i Afrika er ofte sentrale i husholdet både som forsørger og omsorgsperson. Blir en mor syk av tuberkulose, rammes hele husholdet. I noen kulturer er også sykdommen så stigmatisert at til tross for at kvinner blir sikret nødvendig behandling og helbredelse, risikerer de like fullt fullstendig tap av sosial status.

Atlas-alliansen mener at det må satses spesielt på at kvinner i fattige land sikres helsetjenester, og at det må gjøres en ekstra innsats for å avdekke og behandle kvinner som er rammet av tuberkulose. Dette er spesielt viktig i land hvor forekomst av HIV/AIDS er høy og hvor helsetjenestene er mangelfullt utbygget. Gode helsetjenester til kvinner har store samfunnsøkonomiske og sosiale gevinster.

Atlas-alliansen, januar 2008

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

9 + 13 =