Atlas-alliansens høringsinnspill til Stortingsmelding 25 (1012-2013) Dele for å skape

29 Apr 2013
Atlas-alliansen deltok på høring i Utenrikskomiteen 29. april 2013.

Hvem som faller utenfor

Atlas-alliansen synes det er gledelig at en stortingsmelding om utviklingspolitikk inneholder en god analyse av hvem som faller utenfor vekst og utvikling, og meldingen anerkjenner at funksjonshemmede er blant de aller fattigste og mest utsatte i gruppene i verden .  Dette var etter vår mening på høy tid.

Meldingen viser til WHO som dokumenterer at funksjonshemmede gjennomsnittlig har lavere utdanning, lav arbeidsdeltakelse, men samtidig høye utgifter til helse og rehabilitering. Mangel på matsikkerhet, mangel på tilgang til rent vann og sanitærfasiliteter, samt utilstrekkelig tilgang til helsetjenester er løftet frem som områder hvor funksjonshemmede har dårligere tilgang enn andre.

Heldigvis er ikke Norge alene om å anerkjenne at skjev fordeling og store grupper som holdes utenfor er et stort hinder for vekst og utvikling. I sluttdokumentet fra Rio konferansen i 2012, ”The future we want”, finner man også igjen en erkjennelse av at funksjonshemmede som gruppe faller utenfor den økonomiske veksten, og at dette vil hindre en bærekraftig utvikling. Videre understreker også Verdensbanken og IMF sysselsetting, rettferdig og inkluderende utvikling som grunnlaget for bærekraftig utvikling.

 

Fra analyse til praktisk handling!

Til tross for at analysen av de fattige og marginaliserte er god, finner vi ikke at meldingen svarer på analysen med praktisk handling for å nå ut til funksjonshemmede og andre marginaliserte. Vi skulle gjerne sett en rød tråd i meldingen hvor forslag til handling henger bedre sammen med analysen av avmakt og marginalisering.

Meldingen kunne derfor vært tydelig på at tiltakene tar sikte på å inkludere funksjonshemmede og andre marginaliserte som tverrgående i hele politikken!

Vi har også valgt ut noen områder meldingen omtaler, hvor de er særlig relevant å ha et spesielt fokus på funksjonshemmede, deres rettigheter og behov.

 

Menneskerettigheter og demokratiutvikling

Meldingen legger også vekt på en fortsatt rettighetsbasert utviklingspolitikk. Funksjonshemmede er nevnt blant gruppene som må styrkes når det gjelder å få kunnskap om egne rettigheter, og rettighetstilnærmingen må bidra til å styrke myndigheters evne til å oppfylle deres rettigheter. (s. 16). Atlas-alliansen imøteser den varslede rettighetsveilederen til bruk for ambassadene som meldingen omtaler, men mener at denne også må utarbeides for bruk av norske tilskuddsmottakere, herunder de frivillige organisasjonene.

Imidlertid mener vi at dersom Norge skal få til en god rettighetsbasert utvikling som ivaretar funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper, må Regjeringen gå lenger enn dette, og varsle en politikk som inkluderer funksjonshemmedes rettigheter. Det er ikke nok at norske ambassader blir veiledet i rettigheter for marginaliserte grupper. Atlas-alliansen mener at det må stilles krav til alle aktører som mottar norske midler, har et ansvar for å bidra til at funksjonshemmede ivaretas. Norske myndigheter må etterspørre rapportering på dette!

For eksempel må Norge være en pådriver for, og etterspørre, hvordan FN organisasjonenes planer ivaretar funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper. Dette vil være helt i tråd med meldingens plan om at Norge vil arbeide for at prioriteringene om å sikre kvinner, barn og funksjonshemmedes rettigheter reflekteres i FN-organisasjonenes langtidsplaner.

Det er positivt at meldingen ønsker å sikre deltakelse i politiske prosesser og frie valg blant grupper som er spesielt sårbare og marginaliserte. Det er helt avgjørende at sosiale bevegelser, herunder funksjonshemmedebevegelsen, støttes slik at disse på lokalt og nasjonalt nivå kan påpeker urettferdighet i fordeling av ressurser, diskriminering og rettighetsbrudd. Disse organisasjonene er viktige menneskerettighetsforsvarere som har et stort potensial for å jobbe frem rettferdig fordeling og respekt for menneskerettighetene i sine samfunn. Det er viktig at disse organisasjonene også får mulighet til å bli hørt av det internasjonale samfunnet og tale sin egen sak på internasjonale arenaer hvor global politikk utformes.

For å få dette til, må sivilsamfunnsorganisasjoner som representerer funksjonshemmede og marginaliserte styrkes i mye større grad enn i dag.

 

Helse

«Å sikre alle borgeres rett til grunnleggende skole og helsetjenester er første bud i en god fordelingspolitikk» kan vi lese i meldingen.

Helse er et svært viktig område for mange mennesker med funksjonsnedsettelser, og gode, relevante helsetjenester vil være helt avgjørende for i det hele tatt å kunne delta aktivt i samfunnet. Norges globale helsesatsning må derfor inneholde komponenter som er relevante for funksjonshemmede og det generelle helsetilbudet må være i stand til å tilby gode tjenester også for funksjonshemmede. Norge må derfor etterspørre hvorvidt funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper ivaretas hos store internasjonale helseaktører innen FN-systemet, fra de fattige landene selv og fra andre tilskuddsmottakere.

 

Utdanning

FN anslår at kun 5% av alle barn med funksjonsnedsettelser i fattige land får tilgang på utdanning . Atlas-alliansen mener at utdanning er av stor betydning som en strategi som kan bidra til utjevning. Et utdanningssystem som systematisk ikke klarer å inkludere og gi grunnleggende skrive og leseopplæring til en så stor gruppe barn og unge, bidrar hverken til rettferdig fordeling eller økonomisk vekst.

Funksjonshemmede barn og unge utgjør i dag den største enkeltstående gruppen som står utenfor skolesystemet. Dette gjelder også yrkesutdanning og utdanning utover grunnskolen. For barn og unge med funksjonsnedsettelse er skolen en særdeles viktig arena for sosial deltakelse og for å bryte mønstre av isolasjon og begrensede sosiale nettverk.  På grunn av sosialt stigma og diskriminering er utdanning ofte den eneste veien til å skaffe seg arbeid og økonomisk selvstendighet.

Rettferdig fordeling skjer ikke uten like muligheter til utdanning og skolegang. Norske myndigheter må derfor stille grunnleggende krav om inkludering av funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper overfor de aktører som forvalter norsk utdanningsbistanden.

Oppsummert mener vi at Regjeringen må lage en helthetlig plan basert på makt og fattigdomsanalysen, om hvordan funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper påvirkes av norsk utviklingspolitikk og hvordan disse kan ivaretas bedre enn det som er tilfelle i dag.

Lenke til Stortingsmelding 25 (1012-2013) Dele for å skape

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

5 × 2 =