Bakerst i bistandskøen

01 Jun 2016
«Du må kvitte deg med gutten - sørg for at han dør.» Det lille barnet har en funksjonsnedsettelse. Men det lille barnet lever og er i dag en flott voksenperson, som kjemper funksjonshemmedes sak i Malawi. Innlegg i Vårt land 1. juni 2016

Det er Mussa Chiwaula som forteller historien om hvordan han kunne ha mistet livet, samtidig som han fikk det.

Onde krefter

«En krøpling er alltid et dårlig varsel – et tegn på onde krefter. Dessuten er et polio-rammet barn bare til bry for foreldrene. De krever masse stell, og kan ikke gjøre nytte for seg».
Selv om det er lenge siden, og selv om moren hans ikke fulgte de «gode» rådene fra slektningene sine, er det fortsatt vanskelig å tenke på at han aldri hadde fått vokse opp hvis ikke moren var en tøff kvinne som nektet å la seg påvirke av yte press. Mussas historie er rystende, men langt fra unik. Om lag én milliard av verdens 7,4 milliarder mennesker lever med nedsatt funksjonsevne, og mer enn 80 % av dem bor i fattige land (iflg Verdensbanken).

Dette er den virkelig store utfordringen for norsk bistand nå: Tydeligere fattigdomsorientering, tydeligere prioritering av de mest marginaliserte. Hilde Frafjord Johnson mener vi står ved et veiskille og lager derfor en egen utviklingsmelding. Vet hun at funksjonshemmede er blant de mest utestengte og marginaliserte? Og at funksjonshemmedes organisasjoner har svært vanskelige kår?

Bakerst i køen

Funksjonshemmede er overrepresentert blant verdens aller fattigste og har blitt oversett i internasjonal bistand. Funksjonshemmede stiller bakerst i køen for helsetjenester, utdanning og andre grunnleggende rettigheter. Ofte får funksjonshemmede ikke betalte jobber og mange lever et liv i isolasjon. Funksjonshemmede kvinner og jenter har større risiko enn andre kvinner for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk dør 1,2 millioner funksjonshemmede hvert år på grunn av fattigdom og underernæring.
Action Amos, også fra Malawi, kan fortelle en liknende historie om stigmatisering. Han var 19 år da han plutselig falt om i et bryllup. Foreldrene ville ikke at han skulle tas med til sykehus, fordi de trodde naboer eller slektninger hadde kastet en forbannelse over ham. «De tok meg med til en heksedoktor som ga meg medisiner som skulle brukes i badevannet. Deretter fulgte anfall etter anfall, og jeg ble tvunget til å spise ulike retter som skulle hindre fråding i munnen. Ingen ting hjalp. Jeg holdt også på å få ødelagt skolegangen på grunn av anfall. Men heldigvis traff jeg en professor som stilte diagnosen epilepsi og sørget for at jeg fikk medisiner.»

Sterke

Mussa Chiwaula og Action Amos er sterke personer og aktive forkjempere for funksjonshemmedes rettigheter. Mussa er leder for SAFOD, fellesorganisasjonen for funksjonshemmede i det sørlige Afrika. Action er leder for FEDOMA, fellesorganisasjonen i Malawi. Begge demonstrerer gjennom sine liv at det er mulig å bryte stigma. Begge organisasjonene har i en årrekke samarbeidet med norske organisasjoner og fått støtte fra Norad. Men de og andre opplever at støtten blir mindre og at kampen om bistanden stadig blir hardere. Regjeringen legger om bistanden og vil prioritere sårbare stater. Vil et utviklingsløft fra KrF og Hilde Frafjord Johnson kunne endre den negative trenden? Vil hun bidra til at flere sårbare barn vokser opp? Uten stigma men med stor styrke?

Arnt Holte og Morten Eriksen, styreleder og daglig leder i Atlas-alliansen.  Arnt Holte er til vanlig generalsekretær i Norges Blindeforbund.