Digital satsing som inkluderer alle

04 Sep 2018
Digital strategi for norsk utviklingspolitikk ble lansert mandag 13. august av Nikolai Astrup. Atlas-alliansen har gitt innspill til strategien, og mener den, med de rette elementene, kan være til stor glede for verdens funksjonshemmede.

Av Morten Eriksen

 

Les innlegget her

Det er flott at Utenriksdepartementet har lyttet til Atlas-alliansens innspill – i det minste noen av dem.

Allerede i forordet i den nye strategien skriver Astrup om hvordan digital teknologi kan gi funksjonshemmede økt funksjonsevne og en enklere hverdag. Senere fremheves det at man ved å redusere det digitale gapet og gi folk tilgang til digital teknologi, kan gjøre det lettere å inkludere funksjonshemmede i utviklingsprosessen. Vi har tidligere pekt på hvordan f.eks mange smarttelefoner og nettbrett i dag har innebygde funksjoner som gjør innholdet tilgjengelig for svaksynte, døve og folk med redusert bevegelighet. Det er uhyre viktig å ha bevissthet om funksjonalitet for funksjonshemmede i innkjøpsprosessen.

Utdanning

Regjeringen varsler at man i utrullingen av den digitale strategien skal prioritere de områdene i utviklingspolitikken hvor Norge spiller en viktig rolle. Da er det verdt å ta en nærmere titt på hvordan dette kan fungere i utdanningsbistanden.

Om lag 40 % av de barna som ikke får utdanning har en funksjonsnedsettelse. I tillegg har mange funksjonshemmede som går på skole dårlig læringsutbytte fordi undervisningen ikke er tilpasset deres behov. Ingen annen gruppe sviktes like systematisk som funksjonshemmede av verdens utdanningsinstitusjoner.

Med digital teknologi kan det bli mye enklere for læreren å gi et tilbud for det ene funksjonshemmede barnet i et klasserom som ofte rommer 50-60 barn, og til og med også for de barna som ikke kommer seg på skolen.

I Norge har små fjernstyrte roboter som står i klasserommet og som gjør det mulig for langtidssyke barn å følge undervisningen hjemmefra, fått mye oppmerksomhet. Dette er relativt dyr teknologi som dessuten krever god og stabil internettilkobling i begge ender, og er derfor ikke aktuelt i den konteksten norsk utviklingspolitikk skal operere. Men det gir allikevel et inntrykk av hva man kan få til med teknologi. Digital teknologi og mobilteknologi gjør det mulig for barn med redusert hørsel å kommunisere med læreren sin; programvare som kan lese opp tekst eller forstørre tekst på skjermer gjør det mulig for synshemmede å lese tekster som ellers ville vært utilgjengelige.

Spent på oppfølgingen

UD og Nikolai Astrup har tydelig signalisert at funksjonshemmedes interesser er noe det tas hensyn til i arbeidet med den digitale strategien. Men nøyaktig hvordan dette skal gjøres er litt mer uklart. Det kan virke som at det å henge seg opp i slikt er pirk, men det er av stor betydning for det endelige resultatet.

Det er ikke nok at det kjøpes inn digitalt utstyr som har funksjoner som kan være til glede for blinde, døve og bevegelseshemmede dersom man ikke samtidig sørger for at det finnes nok kunnskap og ressurser til å nyttiggjøre seg disse funksjonene. Med det rette utstyret kan elektroniske tekster leses av blinde, men bare dersom tekstene er riktig formatert og de blinde har fått opplæring i punktskrift og i bruk av utstyret. Skjermbilder på pc kan forstørres slik at de kan leses av sterkt svaksynte, men det krever at man vet hvordan man gjør det. Moderne mobiler og nettbrett har funksjoner som gjør dem enklere å bruke for tunghørte og døve, men det fordrer at man vet hvordan det skal brukes.

Digital teknologi kan brukes til glede å nytte for funksjonshemmede, men det kommer ikke av selg selv. Derfor er vi spent på hvordan den digitale strategien skal gjennomføres i praksis.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

seventeen − seven =