En nødvendig bistandspolitisk reformasjon

30 Nov 2017
Stortinget og Utenrikskomiteen legger i disse dager siste hånd på budsjettet for 2018. Norad avholder den 11. desember sin store årskonferanse. Tema? Bistand i bærekraftsmålenes tid. Men har Storting, Regjering og Norad noen reell mulighet til å nå sine utviklingspolitiske mål? Ikke slik det er i dag. Ikke uten en bistandsreform. Vi i bransjen må tørre å «ta en Luther».

Skrevet av Morten Eriksen, daglig leder og Arnt Holte, styreleder Artikkelen sto på trykk i Vårt Land  27. november

500 år etter Luthers bedrifter «spikrer» vi nå opp nye teser om bistand og utvikling på Løvebakkens og Norads porter. Vi foreslår ikke 95 nye teser, men vi foreslår et løft for de mest marginaliserte. Og et løfte om at ingen skal etterlates. Alle skal med. Slik er det ikke i dag. Norge har gått foran på viktige områder i bistanden og har inkludert tunge utviklingspolitiske satsinger innenfor klima, miljø, helse, utdanning og likestilling.

Artikkelen sto på trykk i Vårt Land 27. november

Holdes vi for narr?

På de nevnte områdene er vi blant verdenslederne. Samtidig har støtten til funksjonshemmedes rettighetsarbeid i norsk bistand gått ned fra en andel på 1% til i underkant av 0,5% i perioden 2000-2015. Vi snakker om en halvering! Dette kan ikke Norge være bekjent av dersom bærekraftsmålene skal nås. I tillegg har støtten til landets eneste paraplyorganisasjon som arbeider med inkluderende utvikling, Atlas-alliansen, med 15 likemannsorganisasjoner som medlem, også gått ned.

Samtidig indikerer en fersk rapport fra Fafo (Tracking Inclusion in Norwegian Development Support to Global Education, 2017) at det er vanskelig å følge bevilgninger Norge gir til multilaterale organisasjoner. Det er ikke alltid det er mulig å etterprøve om pengene faktisk brukes for å nå de mest marginaliserte.

Atlas-alliansen vil at de siste skal bli de første. Med bærekraftsmålene har vi fått målet om at «Ingen skal utelates». I funksjonshemmedes rettighetskamp sier vi «Ingenting om oss uten oss». Disse to grunnleggende prinsippene må følges opp i praksis. Funksjonshemmedes interesser må inkluderes i all norsk bistand. Dette må få konsekvenser for bistandsbudsjettet og for organisering av utviklingssamarbeidet.

Funksjonshemmede utgjør 15 prosent av verdens totale befolkning. Det vil si over 1 milliard mennesker. Og 80 prosent av dem lever i utviklingsland. Funksjonshemmede er ikke tilstrekkelig planlagt for i de ellers så ambisiøse målene. Det betyr med andre ord at vi holdes for narr. Ikke av vond vilje. Men på grunn av manglende kunnskap og bevissthet. Det holder ikke.

Syv teser

Atlas-alliansen oppfordrer derfor til tverrpolitisk enighet om å gjennomføre en 7-punktsplan.  Inkludering og likestilling må inkluderes i alt norsk utviklingssamarbeidet. Som et første skritt må følgende være et mål innen 2021:

1. Den norske utdanningssatsingen skal være inkluderende og sporbar i alle tiltak og i alle kanaler for bistand.

2. All innsats for kvinner og likestilling skal inkludere funksjonshemmedes interesser og være sporbar i alle tiltak og kanaler.
Erfaring viser at det i tillegg til inkludering i generelle programmer er absolutt nødvendig med tiltak som er direkte rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelser. Derfor må følgende skje innen 2021.

3. Midler til målrettede tiltak av og for funksjonshemmede må økes betydelig.

Det må skaffes mer kunnskap:

4. Inkludering av funksjonshemmede må være en sentral del av Norads nye kunnskapsbank. Den foreslåtte kunnskapsbanken er en av de viktigste nyvinningene innen norsk bistand på mange tiår, og den kan sikre kunnskapsforvaltning, kompetansedeling og en ny utviklingsforståelse

5. Forskning, statistikk og data om funksjonshemmedes situasjon og tiltak for å bygge ned barrierer for deres inkludering i samfunnet, må prioriteres høyere. Det må øremerkes mer midler til forskning og kartlegging.
Mye av denne kunnskapen kan best komme frem gjennom funksjonshemmedes egne organisasjoner, hjemme og ute:

6. Styrking av funksjonshemmedes eget rettighetsarbeid må stå sentralt i norsk innsats for menneskerettighetene.

For at norsk utviklingsadministrasjon skal kunne gjennomføre en slik plan er det nødvendig å bygge struktur og innføre nye rutiner:

7. Det bør opprettes et inkluderingsteam i Norad og et nettverk av ansvarlige for en slik handlingsplan i alle deler av utviklingsadministrasjonen (UD, Norad, ambassadene, delegasjonene). Norske og internasjonale organisasjoner som mottar norsk bistand må gjøre det samme. Det innføres tydelige og eksplisitte krav til planlegging og rapportering av resultater av tiltak i denne planen for funksjonshemmede i all bistandsforvaltning.

En nødvendig reformasjon

Om norske politikere nå bidrar til en slik handlingsplan, vil norsk utviklingspolitikk kunne bidra til at FNs bærekraftsmål faktisk kan oppnås.

Hvem trodde i sin tid at Luther ville nå frem i sin kamp mot inngrodde holdninger? Å skape reell global utvikling, der alle skal med, er ingen mindre utfordring. Derfor trenger vi en buteistandsreformasjon.

Våre 7 «teser» er en nødvendig start på en reformasjon som må komme. I det minste dersom alle skal med. Er du lut(h)er øre, Ine Marie Eriksen?

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

3 + sixteen =