FNs 1000-årsmål umulig å nå uten å ta med utsatte grupper

28 Jan 2014
Én av fem borgere i verden lever med en form for funksjonsnedsettelse. Det er over én milliard mennesker. Inkludering av denne gruppen er et stort skritt i riktig retning for å nå tusenårsmålene. Stortinget er på banen med ønske om å inkludere funksjonshemmede i retten til skolgang.

Løfterike, var karakteristikken Lars R. Ødegård, styreleder i Atlas-alliansen, brukte på regjeringens planer for området.  – Spesielt gjelder dette satsingen på menneskerettigheter for funksjonshemmede. Det er også flott at Stortinget nå sier at de er utålmodige når det gjelder å inkludere funksjonshemmede i retten til skolegang. Vi er også utålmodige, slo han fast.

Funksjonshemmede – verdens største minoritet 

Både Ødegård og andre i Atlas-alliansens organisasjoner etterlyste en konkretisering i form av en handlingsplan for å følge opp FN-konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).  Men noen løfter på dette feltet kom ikke fra statssekretæren.

En av fem borgere i verden – over én milliard mennesker – lever med en form for funksjonsnedsettelse. – Hvis ikke disse menneskene inkluderes i samfunnet – hvis vi ikke legger til rette for at alle kan delta og bidra til samfunnsutviklingen og fellesskapet – vil vi ikke nå sentrale utviklingsmål, og utviklingstiltakene vil ikke komme hele befolkningen til gode, sa Brattskar i sin innledning. Han viste til at internasjonal innsats for å inkludere funksjonshemmede i utviklingsarbeidet nå er styrket, både gjennom konvensjonen og gjennom sluttdokumentet fra FNs høynivåmøte om personer med nedsatt funksjonsevne som gikk av stabelen i september 2013. Sluttdokumentet fremhever også betydningen av at funksjonshemmede selv blir inkludert i planlegging og gjennomføring av tiltak. Brattskar takket for godt samarbeid med Atlas-alliansen som inngikk i den norske delegasjonen til høynivåmøtet, sammen med Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Utdanning en grunnleggende rettighet

Utdanning er en grunnleggende rett, og er vesentlig for alle barn for å bli selvstendige og kunne skaffe seg arbeid. Regjeringen bebuder en særlig innsats for at barn med funksjonsnedsettelse skal få skolegang. – Mange barn er utelatt fra denne muligheten, og hele 1/3 av barn som står uten tilgang til skole, lever med en form for funksjonsnedsettelse. UD vil i løpet av denne perioden trappe opp bistanden til utdanning. Et prioritert område vil være å søke å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke faller utenfor utdanningssystemet, sa Brattskar.

Regjeringen vil bruke flere kanaler i dette arbeidet: Bilateralt, hvor ambassadene tar opp temaet i dialog med myndigheter, og multilateralt gjennom sentrale organisasjoner som Unicef, Unesco og Det globale partnerskap for utdanning.

Funksjonshemmede må inkluderes i utviklingsarbeidet

Både CRPD-konvensjonen og sluttdokumentet fra FNs høynivåmøte fremhever betydningen av at funksjonshemmede selv er med i planlegging og gjennomføring av tiltak. Samtidig mener regjeringen det er  viktig at sivilsamfunnets organisasjoner inkluderer funksjonshemmede i sitt utviklingsarbeid. – Vi er glade for å ha inngått et strategisk samarbeid med Atlas-alliansen, og ser frem til å jobbe nærmere med utarbeidelse av kurs og opplæringsarbeid av norske sivilsamfunnsorganisasjoner, Norad/UD-ansatte og andre for at disse aktørene skal bli i bedre stand til å inkludere funksjonshemmede i utviklingssamarbeidet og annen internasjonal innsats, sa Brattskar.

Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-alliansen er fornøyd med det nye samarbeidet: – Det er tydelig at UD har tatt konsekvensen av at Norad/ Nordic Consulting Group i 2012 konkluderte med at funksjonshemmede har tapt i norsk utviklingspolitikk. Det er positivt at det nå satses både politisk og med friske midler på inkluderingsarbeid. Det gjenstår nå at også direkte tiltak overfor funksjonshemmede i sør styrkes, sa Morten Eriksen.

Sivilsamfunnets rolle viktig 

Regjeringen vil øke støtten til enkeltindivider og organisasjoner som kjemper for menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. – I arbeid for menneskerettigheter er sivilsamfunnets rolle viktig, i det de påvirker og ansvarliggjør myndighetene, sa Brattskar. Han oppfordret Atlas-alliansen til å bruke sitt nettverk til å foreslå aktuelle kandidater og organisasjoner som jobber godt med dette. Regjeringen vil også støtte FNs flergiverfond for fremme av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Handlingsplan og konkretisering av overordnede mål ble etterlyst  

Hvordan gjøre fine mål om til praktisk handling? Flere representanter fra Atlas-alliansen tok opp behovet for å få en handlingsplan for oppfølgingen av CRPD-konvensjonen. – Det er en uttalt utfordring å omdanne fine mål og ideer til praktisk handling, sa assisterende generalsekretær i Norges blindeforbund Arnt Holte. – Men hos ambassadepersonalet når ikke målsettingene frem, men drukner i andre utenrikspolitiske mål. Det er viktig at målformuleringene oppfattes i UD og i ambassadene, slo Holte fast. Han tok til orde for at funksjonshemmede selv må engasjere seg for å endre holdninger.

Morten Eriksen viste til tidligere løfter fra alle de borgerlige partiene om å utarbeide en handlingsplan for inkludering av funksjonshemmede i utviklingsarbeidet som ble gitt i valgkampen.  – Vi har fått gode handlingsplaner for å følge opp miljøarbeidet i norsk utviklingspolitikk. Det samme har vi når det gjelder likestilling. Nå må vi få en handlingsplan også for dette feltet, sa Eriksen.

Noen handlingsplan kom det ikke løfte om fra statssekretæren, som viste til publikasjonen som er utarbeidet om Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Brattskar var ellers åpen på arbeidet som gjenstår i gjennomføringen: – Vi har gjort store fremskritt, men ikke gjort så mye som vi skulle i sårbare stater og for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det er krevende og vanskelig å arbeide i svake stater, og vi trenger hjelp til dette. Han viste ellers til at ambassadene hadde kommet langt med å løfte likestillingsspørsmålet. – Jeg håper vi vil se samme utvikling for funksjonshemmede. I dette arbeidet er det ikke minst viktig å fremheve styrken og mulighetene som ligger i at funksjonshemmede får bidra og blir inkludert i samfunnet, avsluttet Brattskar.

Andre viktige politikkområder for regjeringen:  

  • Regjeringen vil fortsette å jobbe for at funksjonshemmedes rettigheter skal inkluderes i humanitære innsatser
  • Helse er en hovedsatsing ved siden av utdanning: Norge jobber tett med Verdens Helseorganisasjon (WHO) som har som ett av sine 13 satsingsområder å forebygge og redusere funksjonsnedsettelse. De jobber også for å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i sine medlemsland.
  • Norge støtter et pilotprosjekt hvor WHO og Verdensbanken i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå utarbeider metodeverktøy for å innhente nødvendig statistikk og informasjon om hvilke utfordringer personer med nedsatt funksjonsevne møter i sin hverdag.
  • Fortsatt innsats gjennom vaksinealliansen GAVI for å bekjempe polio og andre smittsomme sykdommer som kan ha funksjonsnedsettelse som konsekvens.

Statssekretær Brattskar sin tale ligger på UDs hjemmeside:

Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norges internasjonale arbeid