FrP vil øke støtten til funksjonshemmede i utviklingssamarbeidet

09 Aug 2013
Valgkampen til høstens stortingsvalg er i gang, og Atlas-alliansen har bedt de politiske partiene svare på ti krav vi mener må til for å løfte og inkludere funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som sier de vil innvilge penger til funksjonshemmede.

Det er ikke mangel på godvilje når partiene uttaler seg generelt om støtte til funksjonshemmede. Alle er ganske enige om at funksjonshemmede er en viktig målgruppe i utviklingssamarbeidet og at denne gruppen må få et særlig løft i norsk utviklingssamarbeid.

- Lovord har vi hørt i femten år, når det kommer til å gjøre noe som faktisk gir resultater – nemlig å bevilge tilstrekkelige økonomiske ressurser, da er det kun Fremskrittspartiet som forplikter seg, sier Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-alliansen.

I sitt svar til Atlas-alliansen, sier FrP ja til at støtten til funksjonshemmede skal økes fra 1 til 5 prosent av bistandsbudsjettet i neste stortingsperiode.

- Vi håper nå de andre partiene kommer med lignende forpliktelser, sier Eriksen.

 

En rekke gode intensjoner om inkludering av funksjonshemmede

Atlas-alliansen hadde store forhåpninger til at funksjonshemmede i fattige land skulle få et skikkelig løft i utviklingssamarbeidet da den rødgrønne regjeringen kom til makten i 2005. Dessverre viste det seg at dette ikke ble tilfelle. En evaluering gjennomført av Nordic Consulting Group på oppdrag fra Norad i 2012, bekreftet at bistanden til funksjonshemmede har gått ned de siste årene. Evalueringen viser at bare drøyt en prosent av norsk bistand har inkludert funksjonshemmede. I samme periode har andelen bistand til målrettede prosjekter for funksjonshemmede blitt halvert, bekrefter rapporten.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon lever én milliard mennesker med en funksjonsnedsettelse. Det utgjør 15 prosent av verdens befolkning. Den tette koblingen mellom funksjonsnedsettelser og fattigdom gjør at lavinntektsland har den største andelen funksjonshemmede borgere (World Report on Disability).

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble signert av FN i 2006. Dette var en global anerkjennelse av det er nødvendig med et verktøy som sikrer funksjonshemmedes rettigheter og gir tilgang til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Funksjonshemmede over hele verden opplever ofte stor grad av stigma og diskriminering.

3. juni ratifiserte Norge konvensjonen. Fra denne dagen har Norge ikke bare en mulighet, men også en forpliktelse til å løfte funksjonshemmede i norsk utenrikspolitikk. FN-konvensjonens artikkel 32 og 11 forplikter Norge til at alt internasjonalt samarbeid og humanitær innsats skal inkludere hensynet til funksjonshemmede. Det vil si en inkluderende utviklingspolitikk som ivaretar de aller mest marginaliserte.

 

Historien viser at ord ikke nødvendigvis fører til handling

Funksjonshemmede i utviklingsland vil oppleve en forskjell først når konvensjonen fører til handling. Atlas-alliansen vet – av erfaring, at gode intensjoner ikke er nok. På slutten av 90-tallet, vedtok et samlet storting at norsk bistand skulle inkludere funksjonshemmede som et tverrgående tema. I praksis vil dette bety at organisasjoner som arbeider med utdanning, aktivt skal sørge for at funksjonshemmede barn får tilgang på lik linje med andre barn. Videre betyr det at funksjonshemmede som rammes av naturkatastrofer og konflikter, skal få mat, vann og husly, slik som alle andre.

NCG-rapporten fra 2012 viser at Stortingets ønske ikke har blitt fulgt opp i praksis. Atlas-alliansen mener at dette skyldes mangel på kunnskap, ingen krav om rapportering fra mottakere av norske bistandspenger og at det ikke settes av nok ressurser. Som man kan se i vårt krav til partiene, har vi bedt om et økonomisk løft for at funksjonshemmede i fattige land skal få oppfylt sine menneskerettigheter.

-FN-konvensjonen må markere et skille. Nå vil vi se at partiene faktisk mener det de sier ved å bevilger de pengene som skal til for at funksjonshemmede ikke skal bli utestengt og ekskludert fra norsk utviklingssamarbeid, sider Eriksen.

 

Hva har de politiske partiene svart på spørsmål fra Atlas-alliansen?

Atlas-alliansen har spurt de norske partiene hvilken politikk de vil forplikte seg til nå før valget. Svarene har vi lagt inn i denne matrisen. Når det gjelder våre spørsmål om å bevilge penger til funksjonshemmede i fattige land, svarer riktignok både KrF og Høyre at de ønsker å bevilge midler, men uten å tallfeste dette nå. FrP er derimot det eneste partiet som entydig har svart at de ønsker å løfte bistanden til funksjonshemmede med fem (5) prosent i neste stortingsperiode.

KRAV JA NEI
1. Norge skal føre en politikk som sikrer at funksjonshemmede som et menneskerettighetstema er innarbeidet i norsk utviklings- og utenrikspolitikk. H, Ap, KrF, FrP, SV, V
2. Norge skal forplikte seg til å konkretisere FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ved å utarbeide en handlingsplan for den internasjonale innsatsen for funksjonshemmedes rettigheter i utviklingspolitikken. H, KrF, FrP, V
Ap, SV
Se merknad 1)
3. Norge skal ta et aktivt internasjonalt lederskap og være en internasjonal pådriver for å fremme funksjonshemmedes rettigheter. Ap, H, KrF, FrP, SV, V
4. Norge skal stille klare krav til FN-organisasjoner som mottar norsk støtte om å inkludere funksjonshemmedes rettigheter og aktivt bruke sin innflytelse i FN og Verdensbanken til å fremme funksjonshemmedes rettigheter. Ap, H, KrF, FrP, SV, V
5. Norge skal støtte forskning og dokumentasjon om funksjonshemmede i Sør for i tråd med anbefalingene fra WHO og Verdensbankens «World Report on Disabity» Ap, H, KrF, FrP, SV, V
6. Norge skal påse at norsk bistandsforvaltning og både norske og andre tilskuddsmottakere utvikler kunnskap og kompetanse om funksjonshemmede i Sør og hvordan funksjonshemmede kan inkluderes. Ap, H, KrF, FrP, SV, V
7. Norge skal følge FNs anbefaling om en «to-spors tilnærming» for å fremme funksjonshemmedes rettigheter; både målrettede tiltak for funksjonshemmede og innarbeiding av funksjonshemmede som et tverrgående tema i norsk utviklingssamarbeid. H, KrF, FrP, V Ap, SV
8. Norge vil styrke funksjonshemmede og organisasjoner av funksjonshemmede som forkjempere for menneskerettigheter og som demokratiforsvarere. Ap, H, KrF, FrP, SV, V, H
9. Norge vil selv utvikle og etterspørre målbare, relevante og effektive indikatorer som viser i hvilken grad funksjonshemmede er ivaretatt i utviklingssamarbeidet. Ap, H, KrF, FrP, SV, V
10. For å innfri kravene over må Norge umiddelbart bevilge 1 mrd NOK til det internasjonale arbeidet med og for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ap, H, KrF, FrP, SV, V
11. I løpet av kommende stortingsperiode må Norge for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser, intensjoner og målsettinger sørge for at dette arbeidet justeres opp til 5% av det årlige bistandsbudsjettet. FrP Ap, H, KrF, SV, V

1. Merknad: Ap og SV gav i juni ut publikasjonen «Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne». Sammen med et konkret arbeid for å følge opp evalueringen om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet, svarer både Ap og SV at dette danner grunnlaget for deres innsats for funksjonshemmedes rettigheter (innen relevante områder som utdanningsbistand, humanitær bistand, helse og i kvinnesatsingen), men at det ikke planlegges noen handlingsplan.

 

Hva sier egentlig partiprogrammene om bistand og funksjonshemmede?

Regjeringspartiene prioriterer miljø og klima, blant annet bevaring av skog, klimatilpasning, energi, likestilling, vaksiner og barne- og mødrehelse. Målet er at standsbudsjettet skal utgjøre 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Arbeiderpartiet har imidlertid tatt inn i sitt program 2013-2017 at partiet aktivt skal fremme funksjonshemmedes rettigheter og arbeide for funksjonshemmede barns rett til utdanning. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ingen tilsvarende punkter i sine partiprogram.

Høyre vil konsentrere bistanden om menneskerettigheter, demokratisering, utdanning, helse og godt styresett. De vil kutte bistanden til Latin-Amerika og ha et lavere fokus på miljø og klima i bistanden enn regjeringspartiene. Høyre nevner ikke funksjonshemmede i bistanden i deres partiprogram 2013-2017.

Kristelig Folkeparti vil styrke norsk bistand, særlig til Afrika og til utdanning. KrF ønsker at bistanden skal være på minimum 1 prosent av BNI. KrF sitt partiprogram 2013-2017 er det programmet som tydeligst har nedfelt at funksjonshemmedes rettigheter skal inkluderes i all norsk bistand.

Fremskrittspartiet ønsker kutt på til sammen 7,5 milliarder kroner. Bistanden til Afrika, Asia og Latin-Amerika halveres, og bistand til Midtøsten, Nord-Afrika og FN reduseres. Sivilt samfunn og demokratiutvikling kuttes med 969 millioner kroner, mens bevilgninger til nødhjelp øker med 90 millioner og med nesten 700 millioner til handel og næringsliv. Det er ingen henvisinger til funksjonshemmede i bistandsprogrammet.

Venstre kutter i bevilgningene til Latin-Amerika til fordel for næringsutvikling i u-land, nødhjelp og humanitær bistand. Partiet har forpliktet seg til å bruke 1 prosent av BNI til bistand, men nevner heller ikke funksjonshemmedes rettigheter i sitt program.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

3 × five =