Funksjonshemmede flyktninger glemmes fortsatt

24 May 2016
15 millioner flyktninger får ikke den hjelpen de trenger. Funksjonshemmede selv blir ikke konsultert, det er den viktigste årsaken, mener Atlas-alliansen.

Av Anne Nyeggen, Atlas-alliansen

92 prosent av verdens humanitære organisasjoner mener at funksjonshemmede ikke er godt nok ivaretatt i katastrofearbeid, viser undersøkelse.

- Denne situasjonen er selvsagt uholdbar, og den krever umiddelbar handling. Det må tenkes nytt, så løfter og avtaler ikke bare forblir på papiret, sier Arnt Holte i Atlas-alliansen.

Arnt Holte
Styreleder i Atlas-alliansen Arnt Holte er oppgitt over at funksjonshemmede flyktninger fortsatt blir utelatt i hjelpearbeidet.

- En hovedårsak til at organisasjonene ikke lykkes i inkluderingsarbeidet er mangel på kontakt med lokale organisasjoner av funksjonshemmede, sierLisbeth Albinius, bistandsrådgiver i Norges Handikapforbund.

Se også Hun er en flyktning som få vil ha 

Undersøkelsen er gjennomført av Handicap International i 2015 som forberedelse til Verdens humanitære toppmøte, som går av stabelen i Istanbul 23.24- mai.

Krigen i Syria har ført halve befolkningen på flukt. Flere millioner mennesker har forlatt landet. De hundretusenvis som har kommet til Europa og Norge er bare en liten andel av alle dem som er på flukt. Det store flertallet befinner seg i flyktningleirer og bosettinger i Syrias naboland. Det er her de er: Funksjonshemmede kommer seg sjeldent videre – de får ikke komme som kvoteflyktninger, og de har ofte ikke mulighet til å reise på egenhånd. Men i nærområdene opplever de store utfordringer.  Manglende tilgang på hjelpemidler, medisin og behandling gjør at det som kanskje opplevdes som en mindre funksjonshemning i hjemlandet nå er særdeles ødeleggende for hverdagen. Funksjonshemmede blir alt for ofte ikke fanget opp av den humanitære nødresponsen: tre av fire melder at de ikke hadde tilstrekkelig tilgang til grunnleggende ressurser som vann, husly, mat og helsetjenester, og en av to har ikke tilgang til hjelpemidler eller tolketjenester, noe som forverrer deres funksjonsnedsettelse.

92 % av hjelpeorganisasjonene mener altså at deres respons ikke er tilstrekkelig. Det betyr ikke at de ikke prøver. 63 % melder at de har utviklet både prosjekter og retningslinjer, men de har fortsatt store utfordringer med å gjøre tjenestene virkelig inkluderende. Avgjørende årsaker er iflg undersøkelsen mangel på konsultasjon med funksjonshemmede selv og på teknisk ekspertise.

Lite involvering av lokale funksjonshemmedes organisasjoner

- De humanitære organisasjonene lykkes ikke i å inkludere funksjonshemmede fordi de mangler kontakt med deres lokale organisasjoner, forklarer Lisbeth Albinus, bistandsrådgiver i Norges Handikapforbund. Hun har nylig vært på feltreise i Libanon. – Dette er avgjørende for å forstå lokale forhold og de barrierer funksjonshemmede møter i hverdagen. Mennesker med funksjonshemning er eksperter på eget liv og lokale forhold, men de må få en grundig innføring til det internasjonale nødhjelpsapparatet, hvis de skal ha mulighet til å sette sin ekspertise i spill, sier hun.

Les også: Bidrar i desperat flyktningesituasjon 

I følge Handikapforbundet er det ikke mulig å få en fullt tilgjengelig og inkluderende nødhjelpsrespons uten den kunnskapen lokale funksjonshemmedes organisasjoner i krise og konfliktrammede områder sitter på. Disse organisasjonene mangler imidlertid informasjon om det humanitære systemet for å være likeverdig partner med profesjonelle aktører. Dermed blir de heller ikke brukt. Dette er en tap-tap-situasjon, mener Lisbeth Albinius. – Funksjonshemmedes organisasjoner har i stor grad vært ekskludert fra det humanitære beredeskapsfeltet inntil nå. Dette er en sektor som er blitt svært profesjonalisert de siste tiårene, med aktiviteter som stor grad er koordinert og implementert av internasjonale aktører. Det er også et problem at når de faktisk blir tatt med på råd, er det ofte forventet at de skal gjøre det på frivillig basis. Slik får organisasjonene ikke anledning til å vokse og utvikle seg, sier hun.

Ikke mangel på avtaler og bestemmelser

I flere internasjonale konvensjoner er det krav om at funksjonshemmede får tilstrekkelig bistand og hjelp i krisesituasjoner og at deres organisasjoner blir inkludert i arbeidet. Dette gjelder f.eks. i FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som forplikter partene å sikre dem beskyttelse i risikosituasjoner som konflikt, krig og naturkatastrofer. FNs Høykommissariat for flyktninger UNHCR har fulgt opp dette og oppfordret stater og FN-systemet til å sikre at funksjonshemmede inkluderes i strategier, planer og gjennomføring i praksis.

Humanitære organisasjoner mottar store statlige overføringer. For 2016 satte den norske regjeringen av 4, 8 milliarder kroner til den humanitære innsatsen. Dette inkluderer også kjernebidragene til UNHCR og Verdens matvareprogram (WFP). Minst 1,5 milliarder kroner vil gå til Syria, nabolandene og Irak.

Men til tross for enighet om det i internasjonale konvensjoner og avtaler, til tross for store penger til nødhjelp, og til tross for vedvarende oppfordring fra funksjonshemmedes organisasjoner, skjer det altså fortsatt for lite på bakkeplan – hvor det virkelig gjelder.

Arnt Holte, generalsekretær i Blindeforbundet og styreleder i Atlas-alliansen, er oppgitt: – Dette har vært på dagsordenen så lenge nå. Vi skaper store lidelser, ofte helt unødvendig. Hvor lite skal til for å skaffe enkle hjelpemidler – batterier til høreapparater, sanitæranlegg som er tilgjengelig, tilpasse informasjon på en måte slik at alle har tilgang? Ikke minst går vi glipp av store ressurser. Funksjonshemmede som tidligere kunne jobbe og forsørge familien må nå sitte i en stol og ha hjelp til alt. Det er uverdig og tragisk – og som sagt – ofte unødvendig, sier Holte.

Fakta:

CRPD Artikkel 11: Partene skal, i samsvar med sine forpliktelser etter folkeretten, herunder internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettigheter, treffe alle nødvendige tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner, herunder væpnet konflikt, humanitære nødssituasjoner og naturkatastrofer.

UNHCR: ekspertkonklusjon: No. 110 (LXI) – 2010: Oppfordrer stater og FN-systemet til sikre at funksjonshemmede inkluderes i strategier, planer og gjennomføring i praksis.

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

six + 9 =