Still krav til oss!

09 Dec 2015
Dette var oppfordringen fra hjelpeorganisasjonene på fredagens seminar Refugees in double trouble: - En forutsetning for å få funksjonshemmede godt inkludert i hjelpearbeid er at det stilles krav om det fra de som sitter på pengene, så det må dere gjøre, oppfordret Nora Ingdal til statssekretær Tore Hattrem, som holdt åpningsinnledningen.

Seminaret som var arrangert av Plan International Norge, Norsk senter for menneskerettigheter og Atlas-alliansen, hadde to tema; internasjonalt flyktningarbeid og hjemlig mottak av flyktninger.

- Dette er det tredje seminaret på fire år som handler om funksjonshemmede flyktninger. Nå må vi gå fra løfter til handling sa Nora Ingdal i Redd barna. Hun mente at krav fra myndighetene på rapportering og planer er avgjørende for at det skal skje en inkludering av funksjonshemmede i flyktningarbeidet.

Hattrem forsikret på sin side om at regjeringen tok på alvor forpliktelsene som følger bl.a. av konvensjonen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og FNs nye utviklingsmål. – Ikke minst gjelder dette retten til skolegang som regjeringen prioriterer, sa statssekretæren i sin innledning. Han fremhevet også betydningen av forskning og datainnhenting på temaet skole for funksjonshemmede flyktninger, og lovte å sette krav om inkludering av funksjonshemmede bak Norges store humanitære bidrag.

- Hvorfor nevnes funksjonshemmede alltid, alltid sist når en lister opp de som er mest utsatt, spør Arnt Holte, om den største minoriteten som ofte blir glemt, eller slengt på «for syns skyld».

Norad flinkest i klassen i å følge opp

Det er ikke et minutt for tidlig, for UD gjør i dag lite når det gjelder å stille krav til humanitære organisasjoner, iflg tilbakemeldinger fra organisasjoner. Morten Eriksen, Atlas-alliansen, viste til en undersøkelse som de har gjort mot 19 organisasjoner innen bistand og humanitært arbeid. – En tydelig tilbakemelding er at de blir stilt krav til fra Norad, om å rapportere på hvordan de inkluderer funksjonshemmede i sitt arbeid, men fra UD stilles det p.t. ingen krav til organisasjonene om dette, fortalte Eriksen under seminaret. UD viste selv til at de, før jul, vil signere en avtale med UNHCR om å inkludere funksjonshemmede i utdanningssatsingen i konfliktsituasjoner.

- Vi kan hvis vi bare får muligheten. Ikke se på oss som en byrde, bruk oss, oppfordrer Salamatu, Sally, Kamara. Som treåring med skuddskade i ryggen kom hun til Norge fra krigen i Sierra Leone. I Norge har hun brukt tiden effektivt, fortalte hun publikum.

 

Sally Kamara kom til Norge som treåring fra krigen i Sierra Leone. Hun mener funksjonshemmede flyktninger er en stor ressurs hvis de bare får prøvd seg.
Sally Kamara kom til Norge som treåring fra krigen i Sierra Leone. Hun mener funksjonshemmede flyktninger er en stor ressurs hvis de bare får prøvd seg.

 

Hattrem lovte at det om ett år vil være mange flere som har fått hjelp, og en da flere om to år.

Kapasitetbygging og know-how er viktigst sier UNHCR

FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, er sentral i rollen som koordinator og organisator i flyktningearbeidet. I følge Kirstin Lange som innledet på seminaret, er fokus i organisasjonen nå på kapasitetsbygging både i hovedkvarteret og ute i felt for å få implementert planene for arbeid med funksjonshemmede. Et viktig punkt er at det blir opprettet kontakt med lokale organisasjoner med funksjonshemmede som kan gi råd og støtte. Arbeid og muligheten for å bidra står høyt på ønskelista til funksjonshemmede flyktninger når de blir spurt om hva som er viktig. – Vi har selv fått se betydningen av dette. Får funksjonshemmede muligheten til å bidra og jobbe, endres deres situasjon, men ikke minst holdningene fra andre. Det er veldig effektivt for å bekjempe fordommer mot funksjonshemmede, forteller Lange.

Skriftemål fra organisasjonene viser fremskritt

De norske organisasjonene som var invitert, meldte alle om pågående arbeid for å få inkludert funksjonshemmede, men at det går sakte:

Røde kors: Fikk i fjor vedtatt sin første resolusjon om funksjonshemmede, og nå utvikler de en strategiplan. De har begynt på kapasitetsutvikling, og har utviklet minimumsstandarder for inkludering av funksjonshemmede i hjelpeprogram og retningslinjer.

Redd barna: Satser stort på utdanning i kriser, men har ingen rapportering eller systematisk oppfølging for å få inkludert funksjonshemmede, selv om de ser at dette er en nøkkelfaktor for å nå alle. De har fått gode rutiner på plass i bistandsarbeidet, men har fortsatt mangler på humanitærsiden, og etterlyser dytt fra UD. Kapasitet er viktig, men enda viktigere er engasjement på alle nivåer. Kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner er avgjørende.

Flyktningehjelpen: Har gjort noe, men ikke kommet langt nok. Etterlyser både kapasitet og kunnskap om hvordan en inkluderer, og tar også opp behovet for ekstra finansiering. Det koster å tilrettelegge for funksjonshemmede.

Alle etterlyser systematiske planer og rapportering, og ikke minst registrering av funksjonshemmede flykninger, og det er alles ansvar at dette blir gjort, sier UNHCR.

Men da må det kanskje utvikles et felles system for registrering?

Hjemlige forhold – hvem kommer inn og hvordan blir de tatt imot?

- Det er ikke en flyktningekrise, men en stortingskrise vi står ovenfor. Ann-Magrit Austenå, NOAS, om stortingets hastebehandling av nye regler for asylsøkere.

Del to av seminaret hadde hjemlig fokus: Hvordan tar vi imot funksjonshemmede flykninger i Norge, kommer de inn overhodet? Det har vist seg vanskelig for arrangørene av seminaret å få klarhet i hvor mange funksjonshemmede flyktninger som får opphold i Norge, og spørsmålet er om det er noen registering eller oversikt overhodet.

Panel for diskusjon rundt mottak av funksjonshemmede flyktninger i Norge, fra venstre Lise Christoffersen, stortinget Ap, Bettina Thorvik, byrådsekretær Oslo, Bjørn Holden, viseadministrerende direktør i IMdI, Geir Jørgen Bekkevold, Stortinget Krf, Ann-Magrit Austenå, NOAS, Arnt Holte, Altas-alliansen/Blindeforbundet og Camilla Fidje, tolk, Signo.
Panel for diskusjon rundt mottak av funksjonshemmede flyktninger i Norge, fra venstre Lise Christoffersen, stortinget Ap, Bettina Thorvik, byrådsekretær Oslo, Bjørn Holden, viseadministrerende direktør i IMdI, Geir Jørgen Bekkevold, Stortinget Krf, Ann-Magrit Austenå, NOAS, Arnt Holte, Altas-alliansen/Blindeforbundet og Camilla Fidje, tolk, Signo.

 

Bjørn Holden fra IMDI ga et innblikk i et komplisert terreng, og forsikret om at den såkalte medisinske kvoten, som i år har økt fra 40 til 60, er forbeholdt de som har omfattende helsebehandlingsbehov. Norge har i tillegg tatt imot 135 flyktninger med særskilte behov og en hastekvote på 75, hvorav 30 med omfattende helseutfordringer. Men hvor mange som har funksjonsnedsettelser som ikke nødvendigvis trenger medisinsk oppfølging er fortsatt et åpent spørsmål.

- Jeg har kostet mindre enn mange som ikke er funksjonshemmet, Arnt Holte til påstanden om at det er kostbart å ta imot funksjonshemmede.

I kriteriene for uttak av overføringsflyktninger listes det opp tre grupper: Kvinner, og da særlig vanskeligstilte kvinner skal prioriteres, dernest barn og barnefamilier, før den tredje gruppen: de som lett kan integreres i Norge, pga språk og utdanning.

- Det er grunn til å spørre om vi har flyttet på noen gjerdestolper når vi, i utvelgelsen av kvoteflykninger, så tydelig går for de som er lett å integrere, sa Lise Christoffersen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet i sin innledning. Hun fikk følge av Kr.f’s Geir Jørgen Bekkevold. De mente begge at det var relevant å løfte spørsmålet om Stortinget bør reservere en kvote for funksjonshemmede flyktninger. – Det er ingen grunn til å ekskludere funksjonshemmede flyktninger, og sette dem på listen over de som er vanskelig å integrere, sa Bekkevold. – De er ikke vanskelig å integrere, det må bare legges til rette for det, slo han fast, til applaus fra salen.

Bettina Thorvik, byrådssekretær for Næring og eierskap i Oslo kommune, med ansvar for integrering og mottak av flykninger, fortalte om en formidabel oppgave som kommunen står ovenfor. – Vi har ikke alt på plass, men det er klart, vi må være bevisste på hvordan flyktninger med funksjonsnedsettelser blir registrert og tatt imot. De må få den hjelpen og støtten de trenger for å leve gode liv. Og vi vil ikke avvise noen, lovte hun.

Registrering ved ankomst en selvsagt sak!

Det er ikke bare i flyktningeleirene at det skorter på registering av funksjonshemmede ved ankomst. Også i Norge er dette mangelfullt. Ann-Magrit Austenå i NOAS fortalte at de i flere år har tatt opp dette spørsmålet. – Vi ligger langt etter andre land på dette punktet, og det er funksjonshemmede som taper på det.

Datainnhenting og registrering må settes øverst på oppgavelista både i flyktningleirene og ved mottak i Norge, krever Atlas-alliansen og deres organisasjoner. Arnt Holte, styreleder i Atlas-alliansen, ba om at organisasjonene blir kontaktet av myndighetene. – Vi sitter på stor kunnskap, og kan bistå både her hjemme og i tilretteleggingen ute. Bruk oss! oppfordret styrelederen for Atlas-alliansen.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

5 + fourteen =