Funksjonshemmede, miljø og et nytt klima

22 Dec 2017
De fattigste og mest sårbare rammes hardest av klimaendringer. I ekstremsituasjoner overses ofte mennesker med funksjonshemming.

Skrevet av Morten Eriksen og Andrew Kroglund,  publisert i Nationen 19.12

Forskning og kunnskap er avgjørende for å forstå hvordan Norge burde satse innen bistand. Norske SINTEF Teknologi og Helse er ofte involvert når nye fakta om funksjonshemmede i Afrika bringes til torgs. Kombinerer vi denne kunnskapen med det vi vet om klimautfordringene fremover, gir dette viktige pekepinner for fremtidig satsing.

En større internasjonal EU-finansiert studie med deltakere fra Sør-Afrika, Malawi, Namibia, Sudan og Irland, hadde også tre norske forskere fra SINTEF med seg, Arne H. Eide, Karin Dyrstad og Karl-Gerhard Hem. Artikkelen ‘Factors related to environmental barriers experienced by persons with and without disabilities in diverse African settings’ ble publisert i et anerkjent amerikansk/britisk tidsskrift i oktober 2017.

De fattigste og mest sårbare rammes hardest av klimaendringer. Blant verdens fattigste har 20 prosent en funksjonsnedsettelse. Disse møter utfordringer på mange plan. Marginaliseringen blir total når de er fattige strever med at samfunnet ikke er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser og attpåtil møter diskriminering og utestengelse.

Den ferske studien har gitt vitenskapelig støtte til sammenhengen mellom funksjonshemming og barrierer for deltagelse i samfunnet. Det pekes, ikke overraskende, på at det er områdene dårlig og vanskelig tilgjengelig transport, og naturlige hindre i naturmiljøet, som er de største vanskene for funksjonshemmede i en afrikansk hverdag.

Mange steder er det knapt noe transport å oppdrive, veiene er for dårlige, det er lange avstander og det er dyrt. Naturmiljøet er preget av varme, vanskelig terreng, elver, fjell og andre hindringer.

Skal verden lykkes i å oppnå FNs nye bærekraftsmål, må slike naturlige og ikke-naturlige barrierer tas med i planleggingen av lokale utviklingstiltak.

Generelle fattigdomstiltak, utbedring av infrastruktur og sosioøkonomisk utvikling, vil i seg selv være et gode for folk både med og uten funksjonsnedsettelser. Men om det ikke tas høyde for funksjonshemmede, vil ikke de i samme grad kunne nyte godt av den generelle samfunnsutviklingen.

Selv om dette ikke er noen revolusjonerende nyhet, er det likevel svært verdifullt å få denne type evidens i et område som mangler gode data og analyser. Resultatene kan styrke planleggingskapasiteten i de landene studien er gjennomført i, men har åpenbar relevans for andre lavinntektsland.

Det vil også, etter vårt mening, gjøre det lettere for norske bistandsmyndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner å kunne gjennomføre målrettede tiltak.

I forlengelsen av dette, kan vi begynne å se for oss et annet utfordringsbilde, som en konsekvens av klimaendringer, og som vil forsterke noen av de miljøbarrierene som SINTEF har vært med å se på. Verdens første store rapport på funksjonshemmede, World Report on Disability, publisert av Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken i 2011, slo fast følgende: Mer enn 20 prosent av de aller fattigste i verden er mennesker med funksjonshemninger. En tidligere studie fra Verdensbanken sier også at 82 prosent av personer med funksjonshemning lever under fattigdomsgrensen.

Når klimaendringer slår innover verden for alvor fra 2030 og utover, vil funksjonshemmede lide ekstra, nettopp på grunn av en forverring av en del grunnleggende levekår. En del internasjonale bistandsmidler vil sannsynligvis også bli omdirigert til ulike klimafond. De mest sårbare vil bli mest skadelidende av dette.

Dette er en høyst relevant problemstilling, fordi det blir økt press på matressurser fremover, med mer underernæring som resultat. Tilgang på ved og vann er helt avgjørende for å kunne koke maten og for et godt nok ernæringsinntak. Det blir også vanskeligere med tilgang på rent vann for sanitær og hygiene. Med mer ekstremvær, flom og oversvømmelser blir også belastningen størst på de aller svakeste.

I ekstremsituasjoner overses ofte mennesker med funksjonshemming. De vil ha ekstra vanskeligheter med å ta seg frem til nye steder, de mister det nødvendige hjelpeutstyret sitt, de blir separert fra familie og venner. Det betyr at en mer inkluderende innsats fra hjelpeorganisasjoner er helt nødvendig.

De fleste klimaflyktninger kommer ikke til å dra til Europa, men heller til de store byene i egne land, eller eventuelt i naboland. De blir der ofte bosatt i byslummen, og ergo lettere mottagelig for smittsomme sykdommer. For funksjonshemmede, som ofte har problemer med å komme seg ut og i arbeid, er dette enda mer prekært og farlig.

Sosial ekskludering oppstår ekstra lett i konfliktsituasjoner. Det er eksempler på at funksjonshemmede ikke blir tatt imot i vanlige flyktningleirer på grunn av stigma og fordommer.

Med varmere vær og mer brakkvann, vil malariamyggen i enkelte områder spre seg og ha gode dager. Blir et barn smittet med hjernemalaria vil ett av ti barn får nevrologiske skader, viser noen studier. Dette hemmer videre utvikling, og bidrar til utvikling av epilepsi, lærevansker, atferdsendring, språkproblemer osv.

Allerede så tidlig som i 2002 kom Verdens helseorganisasjon med en rapport som hevdet at klimaendringer sto for seks prosent økning av malaria i noen land.

Det er med andre ord stor grunn til å studere videre miljøbarrierer og miljøutfordringer i forhold til funksjonshemmede og utvikling. Studien SINTEF har vært med på er en av flere viktige bidrag. Norsk utviklingspolitikk må bygges på inkludering og ta spesielt hensyn til personer med funksjonsnedsettelser. For å få til det er vi avhengige av kunnskap.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

eight + 10 =