Høringsinnspill til statsbudsjettet 2018

02 Nov 2017
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 retter ikke opp i den manglende satsingen på funksjonshemmede i bistanden. Les våre endringsforslag til statsbudsjettet her.

– Man har i mange år sagt at funksjonshemmede er blant de prioriterte gruppene. Det vises ikke i budsjetter, i planer og i implementering. Derfor må det tas et krafttak.

Det sa Atlas-alliansen Ann-Marit Sæbønes under den muntlige høringen om statsbudsjettet for 2018. Vi har en rekke forslag til budsjettet og har derfor levert følgende innspill til Stortingets Utenriks og forskningskomité:

Høringsinnspill fra Atlas-alliansen til statsbudsjettet 2018

Funksjonshemmede er blant de fattigste og mest sårbare i ethvert samfunn. Funksjonshemmede møter ekskludering og utestengelse. Dersom man ikke iverksetter spesifikke tiltak for å nå funksjonshemmede vil norsk bistand videreføre og forsterke den diskrimineringen av funksjonshemmede som allerede finnes.

Bærekraftsmålene kan ikke nås uten at funksjonshemmede inkluderes. Bærekraftsmålene sier at ingen skal utelates. I agenda 2030 skal alle nås. Skal vi klare dette må vi ha et spesielt fokus på de aller mest marginaliserte. En satsing på funksjonshemmede i bistanden er helt nødvendig i en slik sammenheng. Norge har ratifisert FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne. «Ingen ting om oss uten oss» er et av konvensjonens hovedpremisser. Norsk bistand må derfor inkludere tiltak for funksjonshemmedes eget påvirknings- og rettighetsarbeid.

I trontalen understreket Kong Harald følgende:
«FNs bærekraftsmål er styrende for norsk utviklingspolitikk. Utdanning er en forutsetning for utvikling og en hovedsatsing i regjeringens utviklingspolitikk.»

Under behandlingen av Utviklingsmeldingen i juni sa saksordfører Sylvi Graham, H:

«Jeg har også helt til slutt, lyst til, President å utøve en sjelden virksomhet fra denne talerstol; nemlig selvkritikk. Som saksordfører tenker jeg vi i sakens merknader kunne ha utdypet vårt syn på bærekraftmålenes «leave no one behind» på en bredere måte… Ja, kanskje kunne vi ha sagt noe om funksjonshemmedes særlige utfordringer… President; Det er 1 milliard funksjonshemmede i verden, 80 prosent bor i fattige land. 20 millioner funksjonshemmede barn går ikke på skole, 32 millioner er blinde helt unødvendig, 12 millioner av de over 60 millioner mennesker som er på flukt er funksjonshemmede, mer enn en million funksjonshemmede dør årlig av fattigdom og underernæring»

Den britiske utviklingsministeren Priti Patel uttalte til The Guardian i desember 2016: «Jeg ble sjokkert da jeg oppdaget hvor lite som har blitt gjort for funksjonshemmede i land som mottar bistand fra verdenssamfunnet».

Kapittel 160.70 Sivilt samfunn
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å redusere støtten til sivilt samfunn med 48 millioner kroner i et budsjett der bistanden totalt (unntatt flyktningutgifter i Norge) økes med 9%. Det er uheldig i en tid hvor sivilsamfunnet i mange land opplever økt press og trusler. Sivilsamfunnet er ofte nærmere de sårbare og mest marginaliserte, og bidrar tungt som pådrivere og partnere for å nå bærekraftsmålene.
Styrking av sivilsamfunnet i Sør er ordningens primære mål. Det er da uheldig at nesten ¼ av sivilsamfunnsstøtten øremerkes andre satsingsområder. Det forsterker tendensen til å bruke sivilsamfunnet som kontraktører for å nå egne satsinger. Dette går på bekostning av styrket Sør-eierskap, relevans og effektivitet.

Den målrettede støtten til funksjonshemmede i bistanden gikk ned fra 1% i år 2000 og til under 0,5% i 2012 (Norad 2012). Det er ingen dokumentasjon tilgjengelig som tilsier vesentlig bedring på området. Det er også svært vanskelig å spore inkludering, både i bilateral og multilateral støtte (FAFO 2017). Støtten til Atlas-alliansen er redusert over flere år til tross for gode evalueringer, og uten at regjeringen har fulgt opp innstillingen fra utenrikskomitéen som har etterlyst et løft for funksjonshemmede i utviklingssamarbeidet.

Kapittel 160.72 Menneskerettigheter
Vi setter stor pris på at Regjeringen understreker at den vil «videreføre arbeidet for å styrke gjennomføringen av rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne». Det er gledelig at temaet «Likeverd og like muligheter, herunder rettighetene til barn, personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og seksuelle minoriteter» er løftet fram som ett av fire særlige satsingsområder i 2018.
Denne satsingen må følges opp på to måter. For det første trengs det økt kunnskap og kompetanse. I tillegg må midler øremerkes til funksjonshemmedes eget rettighetsarbeid. Det er avgjørende at denne støtten økes etter stillstand og tilbakegang siden år 2000. Vi ber om at funksjonshemmedes rettighetsarbeid styrkes med kr 20 mill

Kap 161, post 95
I forslaget til statsbudsjett står det at Norge legger stor vekt på inkluderende næringsutvikling, og Norge er en sentral aktør i arbeidet med næringsliv og menneskerettigheter i FN. Norge samarbeider med flere internasjonale organisasjoner om operasjonalisering av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Norge må derfor sikre at investeringer og næringsutvikling også gjennom Norfund fremmer inkluderende næringsutvikling.

Kap 165.71 Faglig samarbeid, under kapittel Forskning, kompetanseheving og evaluering
Kunnskapsbanken er en viktig satsing for å dele viktige norske erfaringer og ordninger det er etterspørsel etter, men vi savner vektlegging av inkludering i kunnskapsbanken. Norge har en unik erfaring med inkluderende utdanning og funksjonshemmedes interessepolitiske arbeid, og vi må bruke denne kompetansen aktivt for å nå bærekraftsmålene.
Inkludering for utvikling må derfor opprettes som en ny og sentral del av Norads nye kunnskapsbank. Videre må det innarbeides en egen sivilsamfunnskomponent i LIKE og de andre satsingene, på samme måte som i Olje for utvikling.

Kap 168 Kvinners rettigheter og likestilling
Kvinner med funksjonsnedsettelser blir ofte ekskludert fra generelle kvinnetiltak. Kvinner med funksjonsnedsettelser har dobbelt så stor sjanse for å bli utsatt for vold hjemme og i institusjoner, og funksjonshemmede jenter rammes av dobbel diskriminering. LIKE skal inkludere funksjonshemmede kvinner. Komiteen må sørge for at all innsats for kvinner og likestilling inkluderer funksjonshemmedes interesser og er sporbar i alle tiltak og kanaler, også i den økte satsingen på SRHR.

Kap 169 Global helse og utdanning
Det anslås at 30-40% av de barna som ikke får utdanning har en funksjonsnedsettelse. Da Norad nylig oppsummerte den norske utdanningssatsingen hadde de flere eksempler på hvordan funksjonshemmede har blitt nådd gjennom denne bistanden. Men en samlet oversikt over resultatoppnåelsen og om de mest marginalisert blir nådd mangler.
Det må lages en plan for å sikre at også funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper nås gjennom utdanningssatsingen. Alle tiltak innen satsingen må være sporbare slik at vi vet i hvilken grad norsk bistand når sårbare grupper.

Vi ber derfor komiteen om å bidra til:

  • Kap 160.70 – at sivilsamfunnetsposten får en økning som tilsvarer økningen i bistandsbudsjettet (uten flyktningeutgifter), dvs på kr 255 mill. Denne støtten bør ikke øremerkes regjeringens prioriterte satsinger.
  • Kap 160.70 – at regjeringen krever rapportering om inkludering av funksjonshemmede fra alle som mottar bistand fra Norge, inkludert multilaterale aktører.
  • Kap 161.75/95 – At også Norfund må fremme inkluderende næringsutvikling
  • Kap 163.72 – At funksjonshemmedes eget rettighetsarbeid prioriteres med kr 20 mill
  • Kap 165.71 – Inkluderende utvikling blir en egen satsing i den nye Kunnskapsbanken
  • Kap 168.70 – At all innsats for kvinner og likestilling skal inkludere funksjonshemmedes interesser og være sporbar i alle tiltak og kanaler
  • Kap 169 – At det lages en plan for å sikre at funksjonshemmede inkluderes i utdanningssatsingen og at denne er sporbar

Skal Norge klare å levere på bærekraftsmålene og vise at ingen er utelatt så krever det et helt annet krafttak for funksjonshemmede enn vi har sett til nå.  Vi slutter oss derfor til ForUMs forslag om en målbar og trinnvis plan for hvordan vi skal nå bærekraftsmålene slik komiteen gikk inn for i behandlingen av St.m 24 (2016-2017).

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

16 − thirteen =