Inkluderende utdanning eller spesialskoler? Ikke noe enten eller takk!

25 Feb 2014
God skolegang legger grunnlaget for den videre inkluderingen i samfunnet. Ingrid Lewis er ekspert på feltet inkluderende utdanning, og har sterke meninger om hva som skal til for å få et godt utdanningssystem.

Av Anne Nyeggen, Atlas-alliansen

I Lewis’ idealverden er spesialskolen smeltet sammen med den «vanlige» skolen. Det er fleksible timeplaner med fellestimer hvor alle barna jobber sammen, og timer hvor barn med spesielle behov får spesialundervisning – når det er mer hensiktsmessig. – Fleksible timeplaner og pensum er alfa omega, og at skolene ligger under samme tak sier Ingrid Lewis. Hun er leder av EENET – Enabling Education Network i England, og ekspert på feltet inkluderende utdanning.
– Dessverre er denne løsningen så godt som ikke-eksisterende – også i den vestlige verden. Eller kanskje nettopp fraværende her, hvor økonomien ikke i samme grad har tvunget til samarbeid og samlokalisering, sier Lewis.

Rett til skole og utdanning er ett av de viktigste virkemidlene for å få funksjonshemmede og andre marginaliserte ut av fattigdom og inn som aktive og inkluderte borgere i samfunnet de lever i. Fortsatt er det langt færre barn med funksjonshemming som får gå på skolen enn barn uten funksjonshemming. Atlas-alliansens organisasjoner samarbeider nå med andre bistandsaktører for at temaet skal bli satt på dagsordenen. Både for at funksjonshemmede skal inkluderes i utviklingssamarbeidet generelt, men ikke minst for at de som jobber med utdanning i utviklingsland skal kreve og legge til rette for at også utviklingshemmede får gå på skolen. Som sine jevnaldrende.
Drømmelæreren etterlyses også i utviklingsland 

Statsminister Erna Solberg snakke varmt om læreren – drømmelæreren. Også Ingrid Lewis fremhever læreren som det aller viktigste «verktøyet» for å få en inkluderende skole også i utviklingsland. Bedre lærerutdanning er første prioritet, og grundigere etterutdanning for de som har vært lærere noen år.  – I dag får alle lærere utdanning, uten å få i oppgave å inkludere. Det aller viktigste er at lærerne får trening i å være problemløsere og tenke selv. I dag lærer de å holde seg strengt til pensum, og veldig mye er styrt fra sentralt hold. Jeg har tro på at den enkelte lærer kan løse mye på egenhånd, bare de får friheten til det, sier Lewis. Hun viser til at det nå er viktig å få kvalitet på opplæringen, slik at ikke barna opplever skolen som en oppbevaringsplass hvor de ikke lærer noe.

Hun vil også bort fra de korte kursene som er vanlig å tilby lærerne: – Det handler om å endre holdning og års praksis, og da nytter det ikke med korte kurs og så rett tilbake. Det er en enorm oppgave: Å endre tankesett for erfarne lærere, mener Lewis.

Det største hinderet for inkluderende utdanning: Holdning 

Ingrid Lewis mener det ikke er mangel på penger eller mennesker som er det største hinderet for å inkludere funksjonshemmede i utdanningen, men derimot holdning og innstilling. – Veldig ofte – også i vestlige land – ses problemet på som noe som tilhører den funksjonshemmede selv. Det er barnet som har problemer med å komme til skolen, eller med å forstå hva som skjer i klasserommet.  Det er barnets egen skyld at hun ikke lærer. Men selvsagt er det i samfunnet og systemet problemet ligger. Og for å få utviklet en god og inkluderende skole, er det helt nødvendig å se utfordringene på systemnivå. Dette er likt tenkningen rundt medisinske versus sosiale modeller for å forklare funksjonshemming, sier Ingrid Lewis.

Internasjonale rankinger en ulykke 

Ingrid Lewis er ingen tilhenger av internasjonale rankinger. – Skolemyndigheter og  –ledere er i dag helt opphengt i internasjonale rankinger. Dette sprer seg også til utviklingsland. Du kan plassere ungene på rene skolefabrikker om så er, og så terpe og terpe på pensum som gir høy skår. Eller du kan lære ungene fag, og til å tenke selv, slik at de blir veltilpassede og aktive deltakere i samfunnet. Inkluderende utdanning er og blir løsningen for det gode samfunnet, avslutter Ingrid Lewis.

Segregert, integrert, inkludert – hva er forskjellen?  

Ingrid Lewis viste gode illustrasjoner på de tre skoleløsningene, her med pinner (elever) og plater (skoler) med hull til pinnene. I den integrerte skolen blir spesialskoleelevene – de firkantede pinnene – spikket til for å passe til de runde hullene – den regulære skolen.  I den inkluderende skolen har skolen rom for spesielle behov og tilpasser seg dem, ved siden av den vanlige undervisningen: – Platen har både runde og firkantede hull, perfekt tilpasset de runde og firkantede pinnene.