Klar melding til funksjonshemmede: Norge har ikke råd til å ta vare på dere

27 Aug 2014
- Hvis jeg var syrisk statsborger på flukt, ville jeg altså ikke fått plass på flyet til Norge. Jeg ville ikke være velkommen, fordi jeg som blind ville trenge ekstra hjelp og oppfølging. Dette er en brutal melding – også til norske funksjonshemmede, mener Arnt Holte i Atlas-alliansen. Han og Lars Ødegård, begge i styret i Atlas-alliansen, er i dag intervjuet i Aftenposten.

– Uverdig at Norge sier nei til syke flyktninger

Arnt Holte, styreleder i Atlas-alliansen og assisterende generalsekretær i Blindeforbundet, mener regjeringen sender ubarmhjertig melding også til funksjonshemmede i Norge. Han viser til at avslag er brudd på internasjonale forpliktelser og en kynisk holdning til den verste flyktningekatastrofen på mange tiår.

Regjeringen har igjen vakt oppsikt med uttaket av flyktninger fra Syria. Denne gangen har de takket nei til forespørsel fra FNs flyktningekommisær om å ta inn 123 mennesker med særlig behov for oppfølging – det være seg sykdommer eller forskjellige funksjonshemninger. Kommunenes sentralforbund mener avslagene er «sterkt beklagelig» fra et nasjonalt ståsted, men «tror flere kommuner ville sagt ja til skadede flyktninger hvis de visste at dette ikke ville gå ut over tjenestetilbudet til andre innbyggere» (Aftenposten 18. august).

– Det er litt grelt å høre om kapasitets- og pengemangel som begrunnelse i dette rike landet. Vi har forståelse for at kommunene kan slite med kapasitet og kompetanse. Men så mange er dette ikke, at en ikke kan finne løsninger i kommuner som har kapasitet. Og dårlig økonomi kan kanskje kommunene skylde på, men ikke den norske staten. Regjeringen skyver kommunene foran seg i denne saken. Norge er et riktig land – at vi takker nei blir lagt merke til. Vi de-humaniserer oss selv i vår egen egoistiske velstand, sier Holte.

 


Skjermdump fra BBC’s reportasje om den lille funksjonshemmede yezidi-gutten som var blitt forlatt under flukt fra IS. Han ble funnet av kurdiske styrker og brakt til sykehus. Dette er et hjerteskjærende eksempel på hvilken vanskelig situasjon funksjonshemmede er i under kriser og konflikter.

Brudd på FN-konvensjon

Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne for et år siden. Konvensjonen har som hovedfokus at funksjonshemmede har krav på de samme rettigheter som andre, at de skal inkluderes i samfunnet og ha like muligheter og full tilgjengelighet til de samme godene som de som ikke har noen form for funksjonsnedsettelse. Det erkjennes også at funksjonshemmede har et særlig behov for beskyttelse i krig- og konfliktsituasjoner (konvensjonens fortale pkt u).

-Regjeringen og statsråd Anundsen bryter etter vårt syn flere bestemmelser i konvensjonen, men ikke minst går de på tvers av hovedideen til konvensjonen, som slår fast at funksjonshemmede ikke skal diskrimineres, men skal inkluderes fullt og helt, sier Arnt Holte.

30 % av flyktningene har behov som ikke blir ivaretatt av hjelpetilbudet

En rapport fra Handicap International og HelpAge International som kom ut i april viser at eldre, funksjonshemmede og sårede flyktninger i Syria blir ofre i dobbel forstand i den tre år gamle borgerkrigen. Studier av hjelpeprogrammer viser at disse gruppene ofte blir oversett når hjelpepakker settes sammen. De to organisasjonene gjorde undersøkelser blant 3200 flyktninger i Jordan og Libanon, for å avdekke i hvilken grad særlige behov ble fulgt opp.

Alle 2,6 millioner syrere på flukt i naboland møter de samme utfordringene mht mangel på mat, helsestell og husly. Men så mange som 30 % av disse flytningene har spesielle behov som ikke blir ivaretatt. Behovene er oppstått på grunn av en funksjonsnedsettelese – fysisk, sensorisk eller intellektuell.

 

Én av syv har en kronisk sykdom

En av fem flyktninger har en form for funksjonsnedsettelse
En av 20 har en skade hvorav 80 % er oppstått som følge av krigen.
Det å være på flukt har alvorlige følger for dagliglivet til funksjonshemmede og kronisk syke. De trenger god tilgang til helsetjenester, i tillegg til langsiktig medisinsk, økonomisk og sosial støtte, viser rapporten. Liten eller ingen ting av dette blir ivaretatt i hverdagen som flyktning.

I lys av dette blir det absurd å skylde på manglende kapasitet i kommunene og helsevesenet. Vi er et velstående land med godt utbygget helsevesen. Hvis vi sier nei, hva skal andre, fattigere land si? Hvilken uetisk standard setter regjeringen i en krisesituasjon?, spør Arnt Holte.


Kontaktinformasjon:

Arnt Holte
Styreleder i Atlas-alliansen og assisterende Generalsekretær i Norges Blindeforbund
Tel: +47 23 21 50 38 / +47 901 90 732

Anne Nyeggen
Kommunikasjonsansvarlig Atlas-alliansen,
Mobil: 907 76 232

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

nine + 20 =