Mye dårlig og lite inkluderende utdanning i verden

12 Oct 2017
I World Development Report 2018 slår Verdensbanken alarm om dårlig og lite inkluderende utdanning i verdens utviklingsland. Dette er et varsko det er viktig å ta med seg, ikke minst for Norge, hvor utdanning er en viktig bistandssatsing.

Skrevet av daglig leder Morten Eriksen. Teksten sto på trykk i Bistandsaktuelt 12. oktober

Regjeringen har gjort utdanning til en av sine store satsinger i bistanden. Utfordringen med utdanning i utviklingsland er todelt. Det er for mange barn som ikke går på skolen, og for mange av barna som går på skolen lærer for lite.

Læringskrise

I slutten av september slapp Verdensbanken World Development Report 2018. For første gang handler deres viktigste rapport om utdanning. Rapporten fokuserer på problemet med at barn ikke får nok utbytte av undervisningen og beskriver det rett og slett som en læringskrise. Det er lite læringsutbytte, dårlige lærere, dårlig skoleledelse – og derfor er barna ikke i stand til å lære.

Rapporten dokumenterer at mange land ikke klarer å levere inkluderende utdanning. Barn som strever med å delta fullt ut i samfunnet på grunn av fattigdom, etnisitet, kjønn eller funksjonsnedsettelser, lærer minst. Både de direkte kostnadene knyttet til utdanning, og direkte ekskludering bidrar til at disse gruppene holdes utenfor. Slik kan utdanningssystemet bidra til å øke forskjellene i samfunnet i stedet for å redusere dem.

Verdensbanken understreker at barn med funksjonsnedsettelser møter betydelige utfordringer med å få utdanning, og har betydelig lavere deltagelse i skolen. I Burkina Faso har barn med funksjonsnedsettelser dobbelt så stor sannsynlighet for å ikke gå på skole. Dette gjelder også i land som ikke er blant de aller fattigstel. I Moldova – i Europa – ser man at mens 97 av barn uten funksjonsnedsettelser mellom 7 og 15 år går på skole, gjelder det bare 58 prosent av barna med en funksjonsnedsettelse.

Må ta tak i problemene

Eksemplene ovenfor viser at manglende inkludering av funksjonshemmede barn er et reelt problem. Omfanget av problemet vet vi imidlertid lite om, og mangelen på data gjør det vanskelig å gjøre noe med problemet. Verdensbanken skriver at læringskrisen først vil bli tatt på alvor politisk når det kartlegges ordentlig hvilke grupper i samfunnet som har mangler i sin læring. Bare når man vet i hvilken grad elevenes kjønn, bosted og funksjonsevne påvirker deres muligheter for utdanning kan man gjøre noe med skjevhetene.

Man kan ikke vente med å ta tak i disse problemene. Det som har fått størst fokus innen utdanning er at det er mange barn som ikke går på skole. Dette problemet er relatert til problemet med dårlig kvalitet viser Verdensbankens rapport. Når fattige foreldre oppfatter at deres barn får dårlig utbytte av å gå på skolen, er de mindre villige til å betale prisen – både i reelle utgifter og ved at barna ikke kan hjelpe til like mye hjemme.

Konsekvensene av det dårlige læringsutbyttet ser man igjen når barna skal ut i arbeidslivet. Det at utdanningssystemet bidrar til å forsterke forskjeller, vil mange merke tydelig når de møter arbeidslivet. Når fattige, etniske minoriteter og funksjonshemmede har fått dårligere undervisning enn andre, vil de ha dårligere muligheter i yrkeslivet – dette gjelder uavhengig av om de er ute etter ansettelse eller driver for seg selv i landbruket eller i uformell sektor. De fleste ferdigheter i en jobb vil man lære mens man utfører den, men om folk ikke kan lese, skrive og regne vil det også bli vanskelig å lære. Dermed tjener de mindre, og blir en direkte utfordring for å nå bærekraftsmål nr 1: Å utrydde all fattigdom innen 2030.

Verdensbanken viser også at det er mye å tjene på å gi funksjonshemmede barn en skikkelig utdanning. Tall fra 12 utviklingsland viser at for hvert ekstra år med utdanning et barn med en funksjonsnedsettelse får, reduseres faren for å ende opp blant de 40 prosent fattigste med mellom 2 og 5 prosent.

Den årlige World Development Report er en av de mest gjennomarbeidede, grundige og innflytelsesrike rapportene om utvikling i verden. Når Verdensbanken vier en hel rapport til kvalitet i utdanningen er det verdt å lytte. Deres melding er klar. Utdanningen er for dårlig og for lite inkluderende. Nå må Norge sørge for at i hvert fall den norske satsingen leverer høy kvalitet. Og stille krav om at Verdensbankens innsats blir mer inkluderende.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

fifteen + 17 =