Norsk humanitær politikk

05 Jan 2012
Atlas-alliansen og Plan Norges innspill til Norads midtveisrapport for St. meld. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk, januar 2012

Lenke til St. meld. nr. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk

Lenke til Mid-Term Review of Norway’s Humanitarian Policy, november 2011

Vi viser til fremleggingen av den ovennevnte gjennomgangen i Norad 22. november, og takker for oppfordringen fra statssekretær Ingrid Fiskaa til å komme med innspill til oppfølging. Det er tre hovedområder vi ønsker å kommentere: menneskerettighetene som grunnpilar norsk politikk, sammenhengen mellom humanitære intervensjoner og langsiktig utvikling, og forståelsen av sårbare grupper.

 

1) MENNESKERETTIGHETER, EN GRUNNPILAR I UTENRIKS- OG UTVIKLINGSPOLITIKKEN?

I Stortingsmelding 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk kan vi lese at menneskerettigheter er en av de tre grunnpilarene for Regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk . Til tross for dette har vi vanskeligheter med å se at rettigheter som grunnprinsipp er til stede i hele meldingen. Vi kan heller ikke se at et tydelig rettighetsfokus ligger til grunn for de norske prioriteringene.

Midtveisgjennomgangen reflekterer i liten grad hvordan rettighetsperspektivet skal være grunnlaget for den humanitære innsatsen, og hva dette betyr i praksis.

Vi mener det er et stort behov for å se på i hvilken grad menneskerettigheter faktisk danner grunnlaget for norsk humanitær politikk, og i hvilken grad menneskerettighetskonvensjonene, inkludert også barnekonvensjonen, kvinnekonvensjonen og konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, former både mål og metode i humanitær politikk. I den forbindelse ser vi det som svært bekymringsverdig at det nevnes i evalueringen at “children have not, in recent years, been identified as a key target of aid” (s.27), og at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke nevnes i det hele tatt, med unntak av en enkelt fotnote.

 

2) HUMANITÆRE INTERVENSJONER OG LANGSIKTIG UTVIKLING

Rapporten tar opp forholdet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling. Dette er et svært viktig tema som vi mener Regjeringen bør ha et økt fokus på. Rapporten påpeker at dette tema har kommet opp på bakgrunn av innspill fra informantene til gjennomgangen.

Under humanitære kriser fyller nødhjelpsorganisasjoner, FN og statlige aktører et akutt behov for de som blir rammet. Det er imidlertid svært viktig at disse humanitære operasjoner innrettes på en slik måte at de eksisterende strukturene blir i stand til å ivareta særlig sårbare mennesker, inkludert barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne, når de humanitære organisasjonene og FN trekker seg ut.

Kompetanse og kapasitetsbygging av nasjonale myndigheter innen helse- og utdanningssektoren er eksempler på tiltak som bør være en del av en humanitær intervensjon. Dette er ikke bare en teknisk innretning av katastrofehjelp, men er også i tråd med en rettighetsforståelse og langsiktig utviklingspolitikk.

Kompetente ansvarlige myndigheter som er i stand til å ivareta innbyggernes behov er en forutsetning for oppfylling av rettigheter. Vi mener at respekt for menneskerettighetene også dreier seg om hvordan et land i krise etterlates.

I midtveisgjennomgangen nevnes det at «there are opportunities for both further work with children and for solidifying the link between humanitarian and development projects, as often children issues require both immediate and long-term attention» (p.27). Dette er en observasjon vi ønsker å gi vår støtte til, men samtidig ønsker vi å påpeke at også arbeid med funksjonshemmede er en tilsvarende mulighet.

Vi mener det er nødvendig med integrerte strategier for kortsiktig humanitær innsats og langsiktig støtte til utviklingsarbeid, som viderefører og konkretiserer fokuset på særlig sårbare grupper som barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

 

3) SÅRBARE GRUPPER I KRISER OG KONFLIKTER

Stortingsmelding 40 har et tydelig fokus på sårbare mennesker. Vi mener at en klar svakhet ved midtveisgjennomgangen er at den i liten grad drøfter i hvilken grad særlig sårbare mennesker nås ut til i det humanitære arbeidet.

Vi mener også det er nødvendig å se på hvordan sårbarhet er definert og forstått i norsk policy. Videre mener vi det er viktig at det arbeides strategisk for å sikre sårbare gruppers deltakelse og inkludering i humanitære program og intervensjoner.

Konferansen om funksjonshemmede i konflikter og katastrofer som ble organisert av UD og Atlas-alliansen i Oslo i mai 2011 er et godt utgangspunkt for å konkretisere hva sårbarhet betyr i kriser og katastrofer, og hvordan man kan nå ut til funksjonshemmede som en spesielt sårbar gruppe.

Konferansen samlet internasjonale eksperter på området, som kom med tydelige anbefalinger. Vi håper at anbefalingene fra konferansen vil reflekteres i norsk humanitær policy, og ser på det som en stor mangel at midtveisgjennomgangen ikke nevner funksjonshemmede som en særlig sårbar gruppe, eller vurdere i hvilken grad disse inkluderes i norsk humanitært arbeid.

Til orientering utgjør verdens funkskjonshemmede iflg WHO/Verdensbankens ”World Report on Disability” som ble lansert i juni 2011, nå over en milliard mennesker. Mange av disse lever også i land som er rammet av konflikt og kriser.

Vi håper at denne midtveisgjennomgangen vil følges opp med tydelige og rettighetsbaserte strategier for Norges humanitære arbeid, som sees i sammenheng med det langsiktige utviklingsarbeidet. Her bør rettigheter og behov til særlig sårbare grupper, da spesielt funksjonshemmede og barn, være inkludert.

Atlas-alliansen og Plan Norge, januar 2012

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

one × 5 =