Nye utviklingsmål er klar – funksjonshemmede godt dekket

26 Aug 2015
Verdens stater er nå enige om nye utviklings- og bærekraftsmål som skal gjelde fra 2016-2030. Funksjonshemmede har fått gjennomslag for mange av kravene til det nye rammeverket. - Vi er glad for at menneskerettighetene er godt innarbeidet og at funksjonshemmede er løftet frem som en av de gruppene som skal få et særlig fokus. Funksjonshemmedes deltakelse er også løftet spesielt og at det er et stort behov for å styrke marginaliserte grupper som funksjonshemmede. Dette er spesielt gledelig, sier Arnt Holte, styreleder i Atlas-alliansen.

Han lover at Atlas-alliansen skal følge nøye med på Norges oppfølging av målene.
I motsetning til Tusenårsmålene skal de nye målene gjelde for alle land som nå må legge egne planer for oppfølging. Rammeverket omfatter tre dimensjoner; økonomisk vekst, miljøhensyn og behovet for sosial utvikling. Dette er første gang vi ser en slik helhetlig tilnærming til fattigdom, miljø og vekst og en erkjennelse av at disse områdene henger sammen: Ødelegges miljøet, vil det føre til økt fattigdom og hindre vekst. Tar man ikke tak i fattigdomsutfordringene, vil vi ikke oppleve vekst og velstand.

Finansiering en tøff utfordring

Hvordan skal målene finansieres? Før forhandlingene ble avsluttet, møttes statene i Addis Abeba i Etiopia hvor det ble enighet om en avtale for finansiering av utvikling. Finansieringsvatalen ble ikke så forpliktende som håpet, men noe ble reddet: Bistanden skal gå til de minst utviklede landene, men landene må selv ta større ansvar for å skaffe egne inntekter, blant annet gjennom skatteinntekter.

Bedre samordning mellom private og offentlige kapitalstrømmer til utviklingsland er også løftet og det ble lagt vekt på at hvert land må stoppe den ulovlige kaptialstrømmen ut av landene og bekjempe korrupsjon. Det er store forventninger til at næringslivet skal bidra å nå målene.

Et eget forum under FN, High Level Political Forum, skal følge opp landenes måloppnåelse. Funksjonshemmedebevegelsen jobber for at funksjonshemmede skal få delta i dette oppfølgingsarbeidet for å sikre inkludering i alle mål, og særlig der hvor det er klare referanser til funksjonshemmede, for eksempel under utdannings- og fattigdomsmålet.

Innen sommeren 2016 vil det bli utarbeidet indikatorer til alle de 169 delmålene. De skal være både globale, regionale, nasjonale og tematiske. FNs statistikk-kommisjon leder arbeidet med å utvikle indikatorene. Spesialrapportøren for funksjonshemmede, Catalina Devandas Aguilar, deltar i arbeidet. I Norge er det SSB som følger opp det tekniske arbeidet med indikatorer, og Atlas-alliansen er i gang med å påvirke for at indikatorene ivaretar funksjonshemmede.

Hva er viktig videre?

Vi må ha i minne at de nye målene er bygget på frivillighet, sier Holte. – Dette gjelder ikke minst for næringslivet som ikke på noen måte vil bli pålagt noen forpliktelser til å rapportere på utviklingseffekt eller menneskerettigheter. Da kan en spørre hvor mye næringslivet vil bidra, sier han. Han viser til at det heller ikke ble enighet om et internasjonalt skatteorgan i regi av FN, slik sivilsamfunnet har arbeidet for. Enkelte frykter også at det høye antallet mål blir en smørbrødliste landene kan velge fra. – Når landene skal lage oppfølgingsplaner, blir det derfor viktig at vi sammen med partnerne våre forsøker å påvirke disse slik at funksjonshemmede blir godt ivaretatt og at planene utvikles i tråd med CRPD. Vi har med andre ord mye hardt arbeid foran oss, varsler Holte.

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

3 × 2 =