Statistikk på funksjonshemmede i fattige land på vei

29 Jun 2016
- Hva feiler det deg? var spørsmål som ofte ble stilt tidligere for å avdekke funksjonsnedsettelser i statistiske undersøkelser i land i sør. De fikk ikke svar. Nå spør vi heller om de har problemer med å gjøre forskjellige ting. Det gir et hav av forskjell, forteller Mitch Loeb fra the Washington Group.

Av Anne Nyeggen, Atlas-alliansen

Han er en av hjernene bak et nytt sett spørsmål som nå brukes i datainnhenting om funksjonshemmede i utviklingsland. Han hadde gode nyheter å formidle til konferansen Leaving no one behind som Utenriksdepartementet, Norad og Utdanningsforbundet arrangerte 16. juni i forbindelse med Oslo Education week.  – Hvor det før var en rapportering på 0,9 % funksjonsnedsettelser i befolkningen, er vi nå oppe i 8,5 % i Zambia. Spørsmålssettet til Washington Group er nå i bruk i flere land. – Vi får gode tilbakemeldinger fra flere om at spørsmålene vil bli brukt i befolkningsundersøkelsene fremover, forteller Mitch Loeb.

Mitch Loeb har vært sentral i utviklingen av nye spørsmål for å kartlegge funksjonsnedsettelser i befolkninger i utviklingsland.
Mitch Loeb har vært sentral i utviklingen av nye spørsmål for å kartlegge funksjonsnedsettelser i befolkninger i utviklingsland.

1990: 17,8 % funksjonshemmede i Norge, 0,9 % i Zambia 

Statistisk oversikt over funksjonshemmede i fattige land har lenge vært ikke-eksisterende. Enten blir det ikke innhentet data om dette i folketellingene, eller spørsmålene er utformet på en slik måte at folk ikke vil svare på dem. Mens vestlige land på nittitallet rapporterte om at 15-20 % av befolkningen hadde en funksjonsnedsettelse, var tallene for f.eks. Zambia 0,9 % og Zimbabwe 1,9 %. – Det viste seg at undersøkelsene baserte seg på spørsmål som folk ikke ville svare på, forteller Loeb. Systemet besto i først å krysse av på om du hadde en funksjonsnedsettelse, for så å gå videre i få underkategorier som definerte om du var blind, døv eller “invalidisert”. 0,9 % svarte positivt på disse spørsmålene.  De ville ikke identifisere seg som funksjonshemmet.

Kartlegging av funksjonsnedsettelser i en befolkning kan være komplisert. – Det er mange ulike typer funksjonsnedsettelser, ulike typer aktivitetsbegrensninger og hindre for deltakelse, forklarer Loeb. – Ikke minst er holdninger og stigma et stort hinder i mange land, som isolerer funksjonshemmede ytterligere fra samfunnet. Dette kan også virke inn på viljen til å besvare direkte spørsmål om funksjonsnedsettelser.

Juni 2001: spørsmålet kommer på dagsordenen i FN

Begrensninger i datainnsamling og statistikk hemmer mulighetene myndighetene har til å tilpasse og yte gode tjenester for befolkningen. Dette gjelder ikke minst i skolen, som ikke blir tilpasset barn med forskjellige typer funksjonsnedsettelser og behov. Med den store satsingen på skole for utvikling er det det avgjørende at de mest marginaliserte barna – de siste 10 % – også kommer med. Da må faktisk forekomst av funksjonsnedsettelser i befolkningen bli registrert.

FN tok først opp problemet med manglende data på funksjonsnedsettelser gjennom en konferanse i 2001. Samtidig ble Washington Group on Disability Statistics etablert som en gruppe under FNs statistikk-kommisjon. Oppdraget var bl.a. å få utviklet målemetoder som er prøvd ut og testet internasjonalt slik at funksjonsnedsettelser i befolkninger kan avdekkes og måles og få inkorporert funksjonsnedsettelser som en faktor i nasjonale statistikk-systemer.

-Vi er kommet en lang vei i måten vi ser på mennesker med nedsatt funksjonsevne, forteller Mitch Loeb. – Tidigere var det den medisinske tilnærmingen som gjaldt, hvor en plasserte problemet hos den enkelte. Nå er det erkjent at funksjonsnedsettelsen oppstår i møtet som individet har med omgivelsene og samfunnet fordi de ikke er tilpasset individets behov, og at de derigjennom ikke får delta fullt ut i samfunnet de er en del av.

Washington Group definerte en tilnærming som skulle identifisere de som hadde vanskeligheter med å gjøre enkle oppgaver, og derigjennom har større risiko for å begrense sin deltakelse i samfunnet enn resten av befolkningen.  

Spørsmål om å utføre gjøremål

-Nå spør vi om folk har problemer med å se selv om de har briller, eller om de har problemer med å gå trapper osv. De kan gradere svarene i ingen, litt eller store problemer, forklarer Mitch Loeb.

Spørsmålene er blitt testet ut i Zambia, og svarene har avdekket en betydelig høyere forekomst av funksjonsnedsettelser enn i tidligere undersøkelser. 8,5 % svarer f.eks. at de har betydelige problemer innen minst et av funksjonsområdene, f.eks. at de har problemer med å lese selv med briller. I USA fikk samme spørsmål 9,5 % på betydelige problemer på minst ett område. – Fortsatt er det avstand mellom vest og sør, men gapet er blitt betydelig mindre, sier Mitch Loeb.

For enkle spørsmål og kategorier? 

Det kom frem spørsmål under konferansen om ikke spørsmålene var for enkle, men Mitch Loeb mener akkurat det er en fordel. – De må være enkle for å kunne fungere i en stor folketelling. Men så kan de tilpasses – og de bør kunne følges opp med levekårsundersøkelser som gir mer dyptgående data. For eksempel har vi utviklet en egen spørsmålsmodul for inkluderende skole sammen med UNICEF som skal avdekke miljøfaktorer og deltakelse på skolen.

Mussa Chiwaula, leder av SAFOD, Southern Africa Federation of the Disabled
Mussa Chiwaula, leder av SAFOD, Southern Africa Federation of the Disabled

Leaving no one behind in education

Konferansen Leaving no one behind hadde som tema hvordan nå de siste 10 % – dvs. de mest marginaliserte barna når skolen blir satsingsområde for utvikling. Norad har prisverdig satt spørsmålet på dagsordenen, og konferansen samlet gode kapasiteter fra inn- og utland for å belyse problemstillingen.  – Det er flott at Norad setter av en dag for spørsmålet, og det kom fram at det gjøres mye for å operasjonalisere skolesatsingen. Men samtidig er det forstemmende å se at det er få planer for å nå nettopp de mest marginaliserte, og da særlig barn med funksjonsnedsettelser, sier Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-alliansen. Musha Chiwaula fra SAFOD som gjestet konferansen, stilte spørsmål til skolerepresentanter fra Nepal og Malawi om de hadde involvert funksjonshemmedes organisasjoner i planleggingen. De ble svar skyldig, ingen av dem hadde involvert funksjonshemmedes organisasjoner i særlig grad.

Nora Ingdal fra Redd Barna fremhevet deltakelse, involvering og statistikk som hovedfaktorer for vellykket integrering da hun oppsummerte konferansen.

 

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

sixteen + 20 =