Til New York for å diskutere funksjonshemmedes rettigheter

08 Jun 2018
Atlas-alliansen deltar på toppmøte om konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse. – Norge gjøre mye bra, men kan fortsatt bli bedre sier Morten Eriksen.

I 2006 ble konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter vedtatt. Konvensjonen skal sikre menneskerettigheter og grunnleggende friheter for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Det at det kom på plass en egen menneskerettighetserklæring for mennesker med funksjonsnedsettelser har satt sine spor. I de tolv årene som har gått siden konvensjonen ble vedtatt har det skjedd betydelige fremskritt i kampen for funksjonshemmedes rettigheter. Nå fungerer dokumentet veiledende som en rettesnor for nasjonal lovgivning, politikkutvikling og internasjonal utvikling.

Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter er nå ratifisert av 177 land. Hvert år møtes statene som har signert konvensjonen for å diskutere hvordan konvensjonen implementeres i praksis. I år holdes dette møtet i FNs hovedkontor i New York 12-14. juni.

Under møtet deltar daglig leder i Atlas-alliansen Morten Eriksen. Han har fått plass som del av den offisielle norske delegasjonen.

En inkluderende agenda for utvikling

Under statspartskonferansen for konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter legger Eriksen vekt på inkludering av funksjonshemmede i det internasjonale utviklingsarbeidet.

Bærekraftsmålene har et slagord og e målsetning om at ingen skal utelates og dette kombineres med en målsetning om å nå først de som henger lengst etter. Ettersom dette er helt sentrale prinsipper i norsk utviklingspolitikk har vi et veldig godt utgangspunkt for å sikre inkludering av funksjonshemmede i norsk bistand.

– Vi er glade for at Norge har et økende fokus på funksjonshemmede i norsk bistand, sier Morten Eriksen.

Det er et stort behov for et særskilt fokus på mennesker med funksjonsnedsettelser i utviklingsland. Utdanning er for eksempel en grunnleggende rettighet og et satsingsområde i norsk bistand. Men for funksjonshemmede er det en lang vei å gå.

– Bare ett av ti barn i lav- og mellominntektsland går på skole. Da er det åpenbart at vi må ha et spesielt fokus på inkluderende utdanning.

Vanskelig å spore norsk innsats

Men hvor gode er egentlig Norge når det kommer til inkluderende utvikling? Dette er et spørsmål er det har vist seg veldig vanskelig å finne svar på. Ulike rapporter og gjennomganger viser at 0,36 prosent av norsk bistand er målrettet mot funksjonshemmede – en nedgang fra 1,0 prosent i år 2000. I tillegg regnes 7,5 prosent av norsk bistand som inkluderende ovenfor funksjonshemmede. Disse tallene ble omtalt i Bistandsaktuelt 18. mai.

– Vi kan ikke se oss fornøyde med at 93% av bistanden ikke er inkluderende ovenfor funksjonshemmede. Det er alt for dårlig, sier Eriksen.

Det som ligger bak tallene viser behovet for en økt innsats på sporing av bistanden til funksjonshemmede. Det er i dag vanskelig å etterprøve hva det i praksis betyr når man kaller et bistandsprosjekt for inkluderende. For organisasjoner som UNICEF, som har en stor andel av den inkluderende bistanden, finnes det flere eksempler på inkludering på plannivå, men veldig få eksempler på konkret inkludering i det praktiske arbeidet.

– Arbeidet for å spore inkluderingsarbeidet må bli bedre. Bare slik kan vi vite hva som faktisk gjøres og om det er bra nok. Dette er kunnskap som er viktig om man skal lære og forbedre seg, sier Eriksen.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

16 + 17 =