Tragiske forhold for funksjonshemmede i Nepal avdekket i levekårsstudie fra Sintef

29 Jun 2016
Nepal er et av verdens fattigste land, men de som trenger hjelp aller mest, er de som får minst. Jo alvorligere funksjonsnedsettelse, desto mindre støtte, viser dystre funn fra den unike levekårsundersøkelsen fra Sintef.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra FFO – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. FFO er del av Atlas-alliansen.

Systematisk dårligere levekår for funksjonshemmede og deres familier

Rapporten Living Conditions among Persons with Disabilities in Nepal ble lansert i Nepal i forrige uke. – I min tale ved lanseringen la jeg spesielt vekt på at myndighetene må ta eierskap til funnene og bruke dem når de lager handlingsplaner og tiltak, sier Hanne Witsø, bistandsrådgiver i FFO. – Det er grunn til handling. Funnene i rapporten er ikke overraskende, men likevel forferdelig nedslående. Nepal er et av verdens fattigste land, og det er nå klart at de som trenger mest hjelp, får minst.

Undersøkelsen viser tydelig at funksjonshemning fører til fattigdom, og til store psykiske problemer for mange. Få med moderate funksjonshemninger har arbeid. Bare 15-20 % av funksjonshemmede har tilgang til helsetjenester. Overgrep og diskriminering assosieres sterkt med funksjonshemning; jo mer alvorlig funksjonshemning desto større sjanse for overgrep. Bare 40 % av funksjonshemmede sier at de har eller har hatt tilgang til grunnleggende utdanning. Verst er det i avsidesliggende områder. Få hjelpemidler er tilgjengelige. Funksjonshemmede skårer absolutt lavere på sosioøkonomiske variabler enn ikke-funksjonshemmede (kontrollgruppen).  De har også mindre tilgang til vanlig informasjon via radio, tv og internett.

Statlig ansvar

Dette er den første studien i sitt slag i Nepal, og gir en omfattende oversikt over funksjonshemmedes levekår via en rekke levekårsindikatorer på husholdnings- og individnivå. Både myndigheter, funksjonshemmedes organisasjoner og internasjonale organisasjoner vil ha nytte av data fra denne studien. Nepal er et fokusland for norsk bistand, og mottar store overføringer.

- Vi har registrert en sterk interesse for undersøkelsen, ikke bare fra de som er direkte berørt, men også fra en rekke nasjonale og internasjonale aktører, forteller Arne Henning Eide, forskningssjef for Sintef Teknologi og leder for prosjektet. – Vi har også god kontakt med universitetet i Katmandu som har opprettet et forskningssenter for funksjonshemmede, med støtte fra Unicef. Senteret samarbeider tett med NFDN. Forholdene ligger svært godt til rette for at kunnskapen fra undersøkelsen kan brukes til å bedre funksjonshemmedes situasjon, sier Arne Eide.

Nepal har bl.a. ratifisert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og har også sluttet seg til FNs bærekraftsmål. Alle internasjonale konvensjoner og bestemmelser viser til myndighetenes ansvar for å gi befolkningen grunnleggende tjenester og ikke forskjellsbehandle. Men til tross for store overføringer til myndighetene i Nepal, er det liten hjelp å hente fra det offentlige. Den lille støtten som gis funksjonshemmede kommer hovedsakelig fra veldedighet og internasjonale hjelpeorganisasjoner, forteller FFO.

- Paraplyorganisasjonen for funksjonshemmede i Nepal, NFDN, som vi støtter, nå skal i gang med å jobbe med funnene. Både Unicef og Handikap International var på lanseringen, og de har begge signalisert at de ønsker å bruke funnene i sine prosjekter og programmer, forteller Witsø.

Noen funn fra undersøkelsen:

Husholdninger med funksjonshemmede medlemmer har systematisk dårligere levekår. Dette viser indeks over eiendeler, matinntak (dietary diversity), forsørgerbyrde (forholdet mellom antall i produktiv og ikke-produktiv alder) og tilgang på informasjon via radio, tv og internett.

Gjennomgående store forskjeller på individplan

Mental helse: Hele 60 % av funksjonshemmede melder om dårlig mental helse mot 20 % av ikke-funksjonshemmede.

Skolegang: Fire av 10 funksjonshemmede har gått/går på skolen – tilsvarende tall for ikke- funksjonshemmede er 6 av 10. Begge tall er veldig lave for begge grupper sammenlignet også med andre fattige land. Her er det også store kjønnsforskjeller der en mye større andel jenter/kvinner er analfabeter.

Analfabetisme: Ca 58 % av funksjonshemmede og 35 % av ikke-funksjonshemmede er analfabeter

Tekniske hjelpemidler: Kun 14 % av funksjonshemmede har tilgang på hjelpemidler. Dette er betydelig lavere enn behovet.

Tilgang på tjenester: Det er meget stor underdekning når det gjelder grunnleggende helsetjenester og andre viktige tjenester. Underdekningen er større blant funksjonshemmede enn ikke-funksjonshemmede, selv om funksjonshemmede reelt sett har et større behov for grunnleggende tjenester som for eksempel helsetjenester. Svake grupper får dermed ikke det de trenger og skjevhetene bidrar til økte forskjeller, som er det motsatte av internasjonale standarder (motsatt av equity in health).

Det er store urban-rural forskjeller på de fleste indikatorene – levekårene i rurale strøk er mye lavere enn i urbane strøk.

Undersøkelsen er den første omfattende undersøkelse om funksjonshemmedes levekår i Nepal. Den er gjort mulig gjennom samarbeidet mellom National Federatioin of the Disabled in Nepal (NFDN) og FFO i Norge. Studien er finansiert av Norad gjennom Atlas-alliansen.

 

For mer informasjon, kontakt:

Hanne Witsø, FFO, hanne.witso@ffo.no: 47 900 94 436

Arne Henning Eide, Sintef, ArneHenning.Eide@sintef.no, mob.:

Anne Nyeggen, f, Atlas-alliansen, anne@atlas-alliansen.no mob.: 90776232

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

1 × 5 =