Bistand i koronaens tid

16 Aug 2020
Norads nyeste rapport, Bistand i koronapandemiens kjølvann, gir en rask analyse av hva dette kan bety for bistand og utvikling i nærmeste fremtid. Rapporten er viktig og gir gode innspill til tiltak som kan iverksettes. Rapporten er delt inn i 9 korte underkapitler.
(Rapporten kan lastes ned her)
1) Koronaviruset og utviklingsland, v/Knut Thonstad, fagdirektør i enhet for multilaterale partnere.

Koronapandemien har gitt den største krisen i verdensøkonomien siden 1930-tallet. Utviklingsland, og spesielt de fattigste landene står dårlig rustet til å møte pandemien og konsekvensene. Det vil bli økt sult og fattigdom. Landene mangler i stor grad et sikkerhetsnett. De ble rammet økonomisk før smitten nådde dem i noe vesentlig grad gjennom fall i råvarepriser, redusert handel og turisme, reduserte overføringer fra arbeidere i utlandet og gjennom kapitalflukt til rike land.

Verdensbanken venter at utviklingslandenes BNP vil falle med 2,4% i 2020. Det vil øke antall ekstremfattige med nesten 100 millioner (til sammenligning 759 millioner totalt i 2018).

Før krisen manglet nesten en femtedel av befolkningen matsikkerhet. Dette er nå blitt betydelig forverret gjennom vansker med matimport og leverandørkjeder. Også gresshoppeinvasjonen på Afrikas Horn bidrar negativt.

Mange av landene i Afrika sør for Sahara hadde gjeldsutfordringer før covid-19. Mange av landene vil ha store underskudd i utenriksøkonomien. Dette kan fremtvinge økonomiske innstramminger i nær fremtid. For å avhjelpe situasjonen har IMF, G-20 og Parisklubben midlertidig innstilt betaling av gjeld fra land med store utfordringer. Allikevel gjør covid-19 at gjelden øker mye. Det skjer etter at offentlig gjeld i Afrikas sør for Sahara har økt fra 25-50% av BNP i perioden 2008-2019.

2) Styrking av sosiale sikkerhetsnett som svar på covid-19, v/Lars Loe, fagdirektør i enhet for multilaterale partnere

I Afrika sør for Sahara er 89 prosent sysselsatt i uformell sektor. For husholdninger uten sikkerhetsnett, det sult kan være alternativet til å jobbe, får det uforutsigbare effekter på økonomi, atferd og sosial stabilitet hvis samfunn stenger ned på grunn av epidemier.

Forskning og evaluering tyder på at tiltak for å etablere sosiale sikkerhetsnett virker som kriserespons i fattige land. Et velkjent dilemma i rike land, er at sosiale overføringsordninger kan demotivere til arbeid. Denne effekten er i svært liten grad påvist for de aller fattigste. Der kan tvert imot effekten av økonomiske tilskudd være at evnene til yrkesdeltakelse øker, for eksempel som følge av bedre helse og ernæring. Etiopia har etablert programmet «arbeid for trygd» som dekker 8 millioner mennesker, Malawi har et sosialt sikkerhetsnett som dekker om lag 3 millioner. I Tanzania støtter Norge et tiltak som retter seg mot 1 million som er under, eller står i fare for å falle under, den nasjonale fattigdomsgrensen for matforbruk.

Likheten mellom rike og fattige land er at en svak respons på krisens sosiale og økonomiske problemer betyr at en kan «spare seg til fant». Selv om kostnadene ved tiltakene er store, kan det fremtidige økonomiske tapet bli enda større hvis menneskers produktive evne ødelegges.

3) Hva skjer med bærekraftsmålet «god helse» under en pandemi?, v/Lene Jeanette Lothe, underdirektør i seksjon for global helse

Deler av Latin-Amerika opplever stor smittespredning. Der er helsesektoren i dårligere stand til å ta hånd om alvorlig syke enn det vi har sett i mange land i Asia, samt i Europa og USA. Situasjonen er svært alvorlig. Dette kan være en indikasjon på hvordan situasjonen i Afrika kan utvikle seg hvis smitten brer seg ytterligere.

I mangel på en vaksine og behandling mot covid-19 består de viktigste umiddelbare tiltakene av informasjon om smittevern i lokalsamfunn, testing, smittesporing, sosial distanse og gjennomføring av karantene/isolasjon.

Gavi og Unicef rapporterer at minst 80 millioner barn er i fare for å gå glipp av livsviktige vaksiner, på grunn av tiltak mot covid-19. Som under ebolakrisen er risikoen stor for at den høyeste dødeligheten i Afrika vil være knyttet til meslinger, malaria, tuberkulose og mødre- og barnedødelighet som resultat av redusert tjenestelevering og bruk av tjenester.

Til tross for det dystre bildet er det positivt å se omfanget av koordinert samarbeid mellom nasjonale myndigheter, sivilsamfunnet og internasjonale aktører.

Vi vet at en robust og offentlig finansiert primærhelsetjeneste redder liv.

4) Utdanning og covid-19, v/Gerd-Hanne Fosen, fagdirektør, og seniorrådgiverne Randi Gramshaug og Silje Sjøvaag Skeie i seksjon for utdanning

I løpet av noen få uker gikk verden fra å ha ni av ti barn i skolen til at ni av ti barn var ute av skolen. Covid-19 er også en utdanningskrise. På det meste var 1.5 mrd skoleelever rammet av nedstenging, av disse var det om lag 500 millioner som ikke fikk noen som helst undervisning i perioden skolene var stengt. Mer enn 368 millioner skolebarn går glipp av skolemat som følge av covid-19.

Erfaringer fra ebolakrisen viste at jenter ble usatt for økt grad av seksuell vold og misbruk, tidlige graviditeter, barneekteskap og prostitusjon.

Ifølge Global Education Monitoring Report 2020 har 40 prosent av lavinntektsland ikke maktet å gi støtte til de elevene som står i størst fare for å bli ekskludert, slik som de fattigste, språklige minoriteter, og elever med funksjonsnedsettelser.

Når elever går glipp av undervisning kan det gi kunnskapshull som i verste fall kan bidra til at de strever så mye at de kan falle ut av skolen når skolene starter opp igjen.

Økonomisk stagnasjon og nedgang vil påvirke familieøkonomien slik at mange fattige ikke lenger vil ha mulighet til å ta den direkte eller indirekte kostnaden ved utdanning.

Foreløpige analyser viser at økonomisk nedgang som følge av covid-19 kan føre til reduserte utdanningsbudsjetter i mange år fremover. Innenfor bistandsbudsjetter er et mulig scenario at man prioriterer helse og ernæring og at andel til utdanning derfor kan gå ned.

Sannsynligvis vil koronapandemien gjøre veien til skoleporten enda lengre for de mest sårbare barna. Men krisen kan også gi muligheter, blant annet til bedre bruk av digitale hjelpemidler.

5) Hvordan redde økonomien uten et oljefond, v/Erik Feiring, seniorrådgiver skatt for utvikling

Skatteinntekter er den viktigste inntektskilden til utviklingsland. Mange land bruker store summer på å subsidiere bensin. Pressede budsjetter og lav oljepris åpner et vindu for å kutte subsidiene. Studier har vist at dette vil gi reduserte forskjeller, fordi det koster mest for de som kjører mest, mens fattigdommen øker fordi små forskjeller kan slå hardt ut for de som lever på små marginer.

Korrupsjon trives i kriser. Nasjonale systemer er ikke sterke nok til å kontrollere de store koronapengene.

Under koronakrisen har antallet land med sosiale beskyttelsesordninger mer enn doblet seg, men ordningene har fremdeles begrenset utbredelse.

I utviklingsland jobber om lag en milliard i uformell sektor på små marginer. ILO har beregnet av denne milliarden har mistet over halvparten av inntekten sin på grunn av korona.

Under koronakrisen må vi tenke på klima og miljø helt fra starten av.

6) Sivilt samfunns betydning for folks velferd, v/Hildegunn Tobiassen, fagdirektør i avdeling for sivilt samfunn og privat sektor

Sivilsamfunn spiller en viktig rolle i hverdagen til folk rundt om i verden.

Noen organisasjoner holder kontakt med sårbare grupper ved å levere viktige varer på døra.

Covid-19 Freedom Tracker, CIVICUS Monitor og andre dokumenterer at myndigheters respons til covid-19 i mangel and har ført til ytterligere innskrenkinger av sivile rettigheter. I noen land har reduserte sivile rettigheter vært en utilsiktet konsekvens av ønsket om å få kontroll over pandemien, men myndighetene i mange land har brukt anledningen til å sikre egen makt og kontroll.

Det er tydelig at denne krisen, som de fleste andre kriser, særlig rammer sårbare grupper hardt.

Sivilt samfunn er særlig egnet til å nå ut til sårbare grupper i befolkningen og representere deres stemmer.

50 av 116 britiske bistandsorganisasjoner svarer i en undersøkelse at de ikke vil overleve mer enn seks måneder uten ekstra midler.

Det er en tendens til at givere flytter midler fra langsiktig innsats og påvirkningsarbeid, til innsats som anses som direkte covid-19-relevant.

Organisasjoner som representerer sårbare grupper som funksjonshemmede eller minoriteter kan være særlig utsatt, da deres medlemmer i begrenset grad kan bidra til organisasjonenes økonomi i en vanskelig tid.

Med restriksjoner på reising er det særlig de store organisasjonene som står i frontlinjen.

I humanitær innsats er det spesifikke mål om at mer innsats skal gå igjennom lokale organisasjoner, og kanskje trenger vi noe lignende for langsiktig innsats.

7) Myndighetenes ansvar i kriser, v/Toril-Iren Pedersen og Beate Bull, seniorrådgivere i kunnskapsbanken

Covid-19-pandemien har vist betydningen av sterke offentlige institusjoner i kriser. Å styrke myndighetenes styringsevne i kriser, handler om langsiktig investering i kapasitetsutvikling og beredskapskapasitet – før krisen inntreffer.

Under covid-19 krisen har myndighetene iverksatt inngripende tiltak, som nedstenging av store deler av samfunnet for å begrense smittespredning. Dette forsterker de negative virkningene for økonomien og befolkningen, og kan utfordre legitimiteten til myndighetene.

I samfunn med stor ulikhet er det ekstra problematisk for myndighetene å appellere til samfunnsplikten og forvente at befolkningen etterlever krisetiltak.

8) Digitalisering i bistand og covid-19, v/Kari Moe Jacobsen, programkoordinator Digitalisering for utvikling og Liv Marte Nordhaug, prosjektleder Digital Empowerment

Covid-19-pandemien har illustrert hvor viktig digitalisering er som virkemiddel for mer effektive løsninger på store samfunnsutfordringer. Stortingsmeldingen «Digital transformasjon og utviklingspolitikken» og «Digital strategi for utviklingspolitikken» trekker frem viktigheten av digitalisering for å nå bærekraftsmålene.

Det er økende internasjonal enighet om at digitale løsninger, innhold og data som finansieres med bistandspenger, bør ha åpen lisens. Det finnes ressurser for gratis bøker på nett. For eksempel https://digitallibrary.io og https://freelearning.io/

9) Kan covid-19 redde oss fra klima-, mat – og naturkriser?, v/Bente Herstad, fagdirektør avdeling energi, klima og miljø

Den globale produksjonen av mat er opprettholdt så langt. Dette vil endre seg dersom bønder ikke får tilgang til innsatsvarer eller markeder etter årets sesong.

FN advarer om en mulig dobling i antall ekstremt fattige i verden. Fremgangen i kampen mot fattigdom kan settes tilbake med 30 år. Fattige mennesker er allerede hardt rammet av klima- og miljøkrisene. De lever tett i områder med høy luftforurensing og har dårligere tilgang til rent vann og sanitæranlegg. Flere mener at kuren er verre enn sykdommen.

Pandemien har ført til holdningsendringer som kan åpne for flere endringer. Tilliten til myndigheter og forskning har økt.

IMF har lagt inn krav om grønn gjenoppbygging i sine krisepakker til lån og gjeldsslette.

Grønn økonomisk stabilisering er viktig. Bistand til å fjerne subsidier på drivstoff nå som oljeprisene er historiske lave, og statskassene tømmes, er tiltak som også kan settes raskt i gang. Erfaringer tilsier at det er nødvendig å koble sosiale programmer til prosjekter som skal fjerne etablerte klimafiendtlige subsidier og støtteordninger.

– Gjenoppbygging etter covid-19-krisen må redusere sosial ulikhet, skape jobber og håndtere klimakrisen, sier lederen for IMF Kristalina Georgieva. FN har lansert begrepet «Build Back Better». EU legger sin «New Green Deal» til grunn for både egen gjenoppbygging og for sin covid-19 bistand. Spørsmålet er når gjenoppbyggingen begynner. Dersom den ikke starter før krisen er over, er det fare for at det ikke blir penger igjen.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

eighteen − 12 =