Covid 19 og samstemthet

09 Jun 2020
Solidaritets-Norge har bestått prøven.  Vi åpner nå forsiktig opp for en ny hverdag. Skal vi tilbake dit vi kom fra eller skal vi bygge en verden basert på reell likestilling? Har vi tøffe nok politikere til det? Klarer vi å bli samstemte i våre utviklingsbestrebelser?

Verden og Norge har jobbet hardt for å implementere FNs 17 bærekraftsmål, som nå er å regne som et globalt veikart for utvikling frem mot år 2030. Bærekraftsmålene har vært et gjennombrudd for en dypere forståelse av hva det vil si å være menneske.  Nylig vedtok Norge at vi skal få en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Dette er en stor seier for ForUM-fellesskapet, som har bedt om en slik plan siden målene ble vedtatt i 2015. Men klarer vi i det videre arbeidet å se at samstemthet også må gjelde for norske samfunnsforhold?

For første gang er alle med

FN og alle som har fremforhandlet dette veikartet har vektlagt at «alle skal med». Det spiller ingen rolle om du sitter i rullestol, om du er svaksynt eller har en eller annen utviklingshemning. Egne FN-rapporter har gått gjennom alle bærekraftsmålene og analysert hvordan verdens mer enn 1 milliard funksjonshemmede også skal få del i velstanden og allmenne menneskerettigheter.

WHO har beregnet at ca 1 av 7 av oss har en eller annen funksjonsnedsettelse. 15 prosent av klodens befolkning. Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet. 80 prosent bor i utviklingsland.  Det er bare når vi får med oss de lengst bak i køen at vi kan snakke om et samfunn tuftet på reelt menneskeverd.

Men så kom koronaen. Her hjemme har vi opplevd at de av oss med ekstra utfordrende hverdager, har fått det vanskeligere. Mange av oss er avhengige av andre. VI trenger personlig assistanse, hjemmetjenester, fysioterapi og tilpasning av hjelpemidler.  Uvurderlige tjenester ble borte over natta. Vi som er de mest marginaliserte ble enda hardere rammet enn andre. Det har gått månedsvis uten nødvendig oppfølging og tilrettelegging. Hverdagen vår har blitt enda tøffere. Vi forstår hvorfor det har skjedd, men vi aksepterer det ikke.

Funksjonshemminger og fattigdom er sant

Og hvordan er bildet ute i den store verden? Fattigdom fører til funksjonshemminger. Flere funksjonsnedsettelser skyldes skader og sykdommer som kunne ha vært gjort noe med, om et helsetilbud hadde eksistert. Både feilernæring, malaria og en banal barnesykdom som meslinger kan føre til blindhet om ikke barnet kommer til behandling. Likeledes fører funksjonshemminger til fattigdom. Uten utdanning og arbeid kommer du deg ikke ut av fattigdom.

Når vi, i det rike Norge, har blitt såpass hardt rammet av pandemien, hvordan er ikke da situasjonen for funksjonshemmede i fattige land? Også der stenges skoler og arbeidsplasser ned. De som først faller utenfor er funksjonshemmede, om de er så heldige at de i det hele tatt får gå på skole. Noen flere titalls millioner barn og unge å gå sultne til sengs som en følge av pandemien.

I vårt solidaritetsarbeid har vi derfor jobbet langs tre akser:

  • Sammen med lokale samarbeidspartnere har vi sørget for at informasjon om pandemien når funksjonshemmede i tilgjengelig form, det gjelder særlig for syns- og hørselshemmede.
  • Vi og andre internasjonale funksjonshemmedes organisasjoner drive påvirkningsarbeid overfor myndigheter for å sikre at tiltakene mot koronapandemien inkluderer funksjonshemmede.
  • Vi bidrar til å gjøre fjernundervisning tilgjengelig når skolene stenges ned, og samtidig gi støtte til foreldre med lavterskel hjemmeundervisning.

Vi gjør derfor vår del av arbeidet med å sikre at alle skal med, også nå i denne krisetiden. Vi vil også berømme utenriksminister Ine Marie Søreide Eriksen og utviklingsminister Dag Inge Ullstein for at de har vært klokkeklare på at Norge står ved våre internasjonale forpliktelser. Ekstra midler er bevilget både til WHO, vaksinearbeid, utdanning og til inkluderende utvikling.

Den nasjonale utfordringen

Koronakrisen har ført til at mange nordmenn blogger og skriver godt om hva isolasjon fører med seg. Tenk deg da hvordan hverdagen for mange av oss funksjonshemmede føles, uavhengig av korona.  Samfunnet er fortsatt ikke universelt utformet slik at vi kan komme oss rundt og delta og bidra til fellesskapet.

Dette er bakgrunnen for at FN vedtok en egen konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) i 2006. Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013.

Men Norge er blitt kraftig kritisert av FN for manglende likestilling av funksjonshemmede, og spesialrapportørens rapport som nylig ble publisert, dokumenterer dette på en solid måte.

I tillegg kommer at 125 norske sivilsamfunnsorganisasjoner har fremmet 117 anbefalinger for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter CRPD.

Til tross for dette har stortingsflertallet ved 2 anledninger nedstemt forslag om å inkorporere CRPD i den norsk Menneskerettighetsloven, slik denne loven allerede har inkorporert f.eks. kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Det er virkelig ikke til å begripe i 2020. Og gitt at vi nå skal få en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene forventer vi at norske politikere tar konsekvensen av de manglende vi her har påpekt.

Reelt menneskeverd

Både FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjon er tatt inn som del av norsk lov. At ikke CRPD er det ser vi som et utslag av at vi i vårt land ennå ikke har tatt innover oss at funksjonshemmede er verdens største minoritet. Det er først når loven legger til rette for full samfunnsdeltakelse at vi kan si at vi er likeverdige.  Inntil da forblir vi en minoritet.  Etter alt vi har erfart de siste par månedene bør nå norske politikere tørre å ta dette avgjørende skrittet. Det vil være samstemthet.

Vårt håp er at det vi som samfunn har lært av koronakrisen er at vårt felles menneskeverd er det største av alt. Det må styre gjenoppbyggingsarbeidet som nå må foregå både i nord og i sør. Da får vi reel samstemthet.

Denne artikkelen sto første gang i Bistandsaktuelt den 8. juni 2020, og er forfattet av Terje André Olsen, Norges Blindeforbund, Lars Rovik Ødeagård, Norges Handikapforbund, Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Morten Eriksen og Andrew Kroglund, Atlas-alliansen

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

two × one =