Et statssbudsjett til å leve med

18 Oct 2020
Regjeringen la onsdag 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Bistandsbudsjett er satt til 38,1 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,1 milliarder sammenlignet med årets budsjett. Det utgjør likevel én prosent av den antatte brutto nasjonalinntekten (BNI) for 2021. Det betyr selvsagt at noen områder kuttes. Men for Atlas-alliansen og våre satsingsområder fortsetter den gode trenden.

Det er særlig interessant for oss å lese om regjeringens satsinger og prioritering for 2021. Det står blant annet: «Innsatsen for sårbare grupper vil ses i lys av de sosioøkonomiske konsekvensene av covid-19. Det vil utarbeides to strategier for henholdsvis bekjempelse av moderne slaveri og innsats for mennesker med funksjonsnedsettelse der dette blir særlig relevant. Jenter og kvinner med funksjonsnedsettelse er ekstra sårbare og vil prioriteres bl.a. gjennom tiltak for inkluderende utdanning og skolemat.»

Global Disability Summit løftes frem: “Norge vil være vertskap for det andre internasjonale toppmøtet om mennesker med funksjonsnedsettelse i 2021 eller i 2022 avhengig av pandemisituasjonen. Organiseringen vil skje i nært samarbeid med personer med nedsatt funksjonsevnes organisasjoner og skal øke engasjementet og bevisstheten rundt denne gruppens situasjon og behov.»

TOFI-samarbeidet viktig
I Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeid står det: «I tråd med bærekraftsprinsippet om at ingen skal utelates skal de minst utviklede landene og de mest marginaliserte gruppene, inkludert personer med funksjonsnedsettelse, prioriteres. Pandemien har forsterket behovet for sosiale sikkerhetsnett. Skolemat og små, direkte kontantoverføringer til de aller mest sårbare er eksempler på tiltak som bidrar til dette.»

I en egen oppsummering av foregående år, ble TOFI-samarbeidet spesielt nevnt: «I 2019 ble innsatsen rettet mot Afrika sør for Sahara og påvirkningsarbeid, inkluderende utdanning, inkluderende helse og økonomisk myndiggjøring. Norad inngikk fem nye fireårige avtaler med hhv. Atlas-alliansen, i samarbeid med et bredt konsortium av norske organisasjoner, Humanity and Inclusion, International Disability Alliance, Norges Røde Kors og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke internasjonalt. Det tok tid å utvikle, vurdere, innvilge og implementere prosjekter av høy kvalitet. Av 100 mill. kroner avsatt for satsingen i 2019, ble 74 mill. kroner utbetalt.»

Også Atlas-alliansens egen avtale ble tatt opp: «Atlas-alliansens avtale for perioden 2016 til 2019 har gjennom støtte til og styrking av lokale organisasjoner i samarbeidsland, bidratt til at personer med nedsatt funksjonsevne selv kan kjempe for sine rettigheter. Det er behov for videre innsats for rettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne de neste årene.»

Nedenfor følger høringsnotat fra Atlas-alliansen sendt til utenrikskomiteen

Statsbudsjettet 2020 (utenriks- og forsvarskomiteen)

Atlas-alliansen er glade for å se at regjeringen går inn for å opprettholde et utviklingsbudsjett på 1% av BNI. Samtidig betyr dette en reell nedgang fra årets budsjett på 1,3 milliarder. En verden i krise har behov for at Norge opprettholder bistandsinnsats på et høyt nivå. Da må vårt svar være å ta ansvar. Fordi vi kan.

Vi ser at regjeringen nå leverer mer på sine initiativ for å løfte de mest sårbare gruppene i utviklingsland. Dette har bidratt til et unikt samarbeidprosjekt, Together for Inclusion, der 15 organisasjoner i og utenfor Atlas-alliansen samarbeider for å implementere Norges nye satsing på funksjonshemmede. Dette gir gjenlyd internasjonalt, og denne «norske modellen» følges nøye av flere internasjonale aktører.

Det har ikke alltid vært slik. Både Norad og Atlas-alliansen har de siste årene dokumentert at andelen norsk bistand som går til målrettede tiltak for funksjonshemmede, gikk ned fra 1% (år 2000) til under 0,4% (2016).

FN har i flere rapporter konkludert med at det er umulig å oppnå bærekraftsmålene, om ikke verdens over 1 milliard funksjonshemmede inkluderes i alle former for utviklingsarbeid, nasjonalt som internasjonalt.

Vi er derfor også svært glade for at budsjettet innevarsler både en egen norsk strategi for inkluderende utvikling, samt et internasjonalt Global Disability Summit i Oslo i slutten av 2021/begynnelsen av 2022. Vi har stor tro på at begge disse initiativene vil bli viktige milepæler i arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter.

Våre konkrete innspill til diverse kapitler og poster

Nødhjelp og humanitær innsats, Kap 150, post 70
Norge er en stormakt på den internasjonale scenen hver gang nødhjelp kreves. Vi mener at det må øremerkes betydelige midler til funksjonshemmede i krise- og konflikt. Departementet må initiere en omfattende analyse og statusrapport på linje med den Norad leverte i 2012 for bistanden og som Norad gjennomfører på nytt nå. En slik analyse kan tjene som grunnlag og baseline for videre arbeid med inkludering i krise og konflikt og sørge for at Norges bevilgninger til humanitær innsats også blir inkluderende.

Kap 160, post 70 Helse og post 71 WHO
Økte bevilgninger til helse og WHO i dette budsjettet er gode prioriteringer. Funksjonshemmede nevnes som prioritet. Vi foreslår at 100 millioner øremerkes hjelpemidler for funksjonshemmede gjennom WHO..

Kap 161, post 70 Utdanning
Det er positivt at utdanning fortsetter å være en av regjeringens viktigste satsinger i utviklingspolitikken. Som proposisjonen skriver, opplevde 91 prosent av alle elever og studenter at skoler og universiteter ble stengt under pandemiens første del. Risikoen er derfor stor for at utdanningsgapet øker, og at barn i utviklingsland blir hengende ytterligere etter som følge av covid-19. Bortimot ti millioner barn står i fare for å falle ut av skolen for godt innen utgangen av 2020. Sårbare grupper som barn med nedsatt funksjonsevne, flyktninger og jenter er spesielt utsatt. Regjeringen peker på at bevilgningen vil kunne benyttes til tiltak som motvirker konsekvensene av pandemien og ha et særlig fokus på sårbare grupper.

Det er viktig at Norge sørger for å ha gode nok rutiner på plass for å følge disse utdanningspengene, slik at vi siden kan vite at de faktisk også brukes til å fremme inkluderende utdanning.

Vi foreslår at komiteen pålegger Utenriksdepartementet og Norad slike sporingsforpliktelser i alle store multilaterale bevilgninger på utdanningssiden. Det er svært vanskelig ut ifra organisasjonens rapporter å vite klart hvor mye av midlene som Norge bidrar med som går til inkluderende utdanning.

Kap. 161, post 72, Kunnskapsbanken og faglig samarbeid
Kunnskapsbanken forblir et viktig faglig bidrag i Norad-porteføljen. Atlas-alliansen mener det er naturlig at et Inkludering for utvikling blir en del av Kunnskapsbanken. Norge har kommet langt på inkludering av funksjonshemmede i samfunnet og har en lang tradisjon med at det offentlige samarbeider med funksjonshemmedes organisasjoner. Norge er også fremst i verden når det gjelder å drive desentraliserte hjelpemiddelsentraler i offentlig regi, og Norge deltar i det globale initiativet for å sikre tilgang til hjelpemidler ATScale). Norge har derfor kunnskap og erfaring som er viktig i utviklingsland når man skal klare å nå bærekraftsmålenes ambisjon om at ingen skal utelates (Leave no one behind). Denne kunnskapen bør gjøres tilgjengelig gjennom kunnskapsbanken. Vi ber derfor komiteen sikre at Inkludering for utvikling blir del av Kunnskapsbanken,

Kap 164, post 73, Sårbare grupper
Vi er glade for økningen på 56 millioner øremerket kvinner og jenter for 2021, blant annet til inkluderende utdanning og skolemat. Vi er imidlertid av den formening at økningen for denne særdeles sårbare gruppen er for liten, og at den må opp i minimum 100 millioner kroner.

Kap 170 Sivilt samfunn, post 70 sivilt samfunn

Atlas-alliansen støtter her RORG-samarbeidets innspill, og ber om at informasjonsstøtten videreføres på minst samme nivå som i inneværende år og at regjeringens mål om avtalereduksjon ikke vil omfatte denne støtteordningen.

 

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

two × 3 =