Et stort skritt for menneskerettighetene

06 Oct 2020
Den 24. september annonserte utviklingsminister Dag Inge Ullstein at Norge skal være vertskap for neste Global Disability Summitt. Toppmøtet, som venter å ta imot ca 800-1000 deltagere, inkludert ministre, vil finne sted i Oslo innen utgangen av 2021/starten av 2022 (koronasituasjonen bestemmer nøyaktig tidspunkt). Temaet er utviklingspolitikk, bistand og funksjonshemmedes rettigheter.

Et internasjonalt toppmøte er i seg selv ingen sensasjon. Det er prosessen som leder frem til møtet som sier noe om hva som legges i potten av ressurser og om dette peker frem mot en ny virkelighet. Ja, kanskje endog en månelanding.

Inkluderende organisering

Vi har svært høye forventninger til både toppmøtet og arbeidet frem mot det, og ser regjeringens beslutning og kunngjøring som en milepæl for inkluderende utvikling. Grunnen til at vi tør å være så frimodige i tankebanene våre, er måten Utenriksdepartementet har valgt å organisere denne prosessen. Det er Norge som inviterer, og det er Utenriksdepartementet, sammen med paraplyorganisasjonen International Disability Alliance og Atlas-alliansen som lager milepæler og definerer prosessen. Et afrikansk land vil også bli del av vertskapet. På denne måten er vi mange som eier problemstillingene, utfordringene og mulighetene som nå ligger der.

Under nettmøtet i dag den 24. september var 10 norske organisasjoner inviterte til å gi sine innspill til utviklingsministeren og organisatorene. Det var alt fra Norsk Flyktninghjelp, til Verdensfødererasjonen for Døvblinde, fra Redd Barna til Handikapforbundet.

Det var noen poeng som gikk igjen, og som har blitt notert. For det første: Dette må bli en konferanse der menneskerettighetene settes i høysetet og der rettighetskompetanse blir et mål. Det må gjøres mer for at konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) følges, og inkorporeres i lands lovverk (noe den for øvrig ikke er i Norge).

For det andre: De store humanitære aktørene må gjøre mer for at funksjonshemmede nås i krig-, krise- og konfliktsituasjoner Og for det tredje: Funksjonshemmedes egne organisasjoner i sør må bli med i liknende innspillsmøter underveis.

2018 – et tidsskille

Men er dette så revolusjonerende, spør du kanskje? Er det ikke bare «sånn det må være». Frem til 2015 (og arbeidet med tusenårsmålene) var det definitivt ikke slik. Først i 2018 kom det et reelt gjennombrudd, med et første Global Disability Summitt, holdt i London. Her ble et eget Charter for Change vedtatt, og mange ivret her mer forpliktende finansiering og større gjennomslag for inkluderende utdanning.

Samme år kom FN med en egen Flagship Report, som analyserte alle 17 bærekraftsmål i lys av prinsippet om at ingen skal utelates (Leave No One Behind). Det er den nye normen, i alle fall på papiret. Men noen må begynne å implementere dette i felt.

Together for Inclusion

I Norge tok utviklingsminister Dag Inge Ulstein tak i dette og gjennom det nye bistandsinitiativet Together for Inclusion (TOFI) viste han og regjeringen i 2019 at Norge akter å ta igjen det forsømte når det gjelder bistand for å løfte funksjonshemmedesaken. Dette nyskapende TOFI-samarbeidet er organisert som et konsortium mellom seks Atlas-organisasjoner og ni norske frivillige organisasjoner.

Norge ønsker nå å ta nok et forpliktende skritt, og på nettmøtet den 24. september annonserte Ullstein også at departementet nå igangsetter et større arbeid med å lage en egen norsk strategi for arbeidet med inkluderende utvikling. Her følger vi etter gode eksempel fra andre, slik som Finland og Storbritannia.

Vi sikter høyt

Og her gjør Ullstein, UD og vi andre klokt i å låne øret til et innspill under nettmøtet som kom fra Generalsekretær Lilly Ann Elvenes fra 70-års jubilanten Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon:

  • Kampen for likestilling står sentralt verden over. Funksjonshemmede har ikke spesielle behov – de har de samme behov som alle andre. Men barrierene for å kunne realisere behovene er ofte store. Våre holdninger hindrer oss i å kunne se dem. Konsekvensen er at vi i ikke bygger kunnskap om hvordan vi kan fjerne inkludere og hvilke krav som bør stilles. Dette gjennomsyrer samfunnet verden over. Også i Norge – og i bistandsarbeid verden over.

Med alle de gode prosessene som nå er igangsatt er vi fristet til å forvente at et Global Disability Summitt i Oslo kommer til å bli en utviklingspolitisk månelanding for funksjonshemmedes menneskerettigheter. Det gjelder å sikte høyt!

Et stort skritt

Den 21. juli 1969 tok den amerikanske romfareren Nei Armstrong sine første nølende skritt på månens overflate.  Han hadde ikke bare forberedt seg godt fysisk, men også retorisk, da han i samme øyeblikk uttalte disse berømte ordene. «Et lite steg for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten”.

Det kan være uforskammet fristende å hevde at et videomøte avholdt i Oslo den 24. september har et liknende potensial. Men for dem det gjelder skal man ikke se bort fra det

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

11 + 15 =