Av Anne Nyeggen, Atlas-alliansen.

Vi møter ham i en landsby rett utenfor Kampala, hovedstaden i Uganda. Vi er på besøk til en av kundene til Opportunity bank og AMFIU, paraplyorganisasjonen for mikrokredittinstitusjoner i uganda. (se egen sak: Små lån for store skritt)

-Før hadde jeg ikke råd til mye. Vi levde fra gris til gris så å si. Jeg alte opp en gris som vi solgte når vi trengte penger, f.eks. for å betale skolepengene for barna. Så tok det lang tid før jeg hadde råd til å kjøpe en ny. Mikrokreditten har gjort det mulig for meg å jobbe mye mer langsiktig, forteller han.

38-åringen har tre barn i skolealder som alle går på gode skoler, og han har også finansiert universitetsutdannelsen til hele fire søsken som er yngre enn ham. Han er veteran med sine ti år som kunde i Opportunity bank som tilbyr mikrokreditt. Han får lån to ganger i året – 900.000 ugandiske shilling per gang. Det er beskjedne 300 norske kroner, men han kommer langt med dem i Uganda. Langt nok. – Nå er besetningen min litt redusert, fordi jeg nettopp har solgt to store griser. Med de pengene skal jeg investere i nye grisunger. Derfor trenger jeg større plass, og har allerede kjøpt et sted utenfor landsbyen, forteller han.

Den driftige mannen lovpriser Opportunity bank, særlig etter at de inngikk samarbeid med AMFI (Association of Micro Finance Institutions in Uganda, se egen sak). – Jeg merket det godt da samarbeidet begynte, de viste mer forståelse for mine spesielle behov, forteller han.

Robert er sterkt engasjert i å motivere folk med funksjonsnedsettelser til å søke lån og få til et inntektsgivende arbeid. – Ofte har ikke folk med funksjonsnedsettelser selvtillit nok til å tørre å ta opp lån. Dermed blir de lett passivisert og nøyer seg med å sitte og vente på den beskjedne støtten de kan få fra staten. Og slik sitter de fast i fattigdomsfellen, forklarer Robert. Han har nå fått inn tre personer med funksjonsnedsettelser i en mikrokredittgruppe på 20 mennesker, men har ikke tenkt å gi seg med det:  – Det gir meg skikkelig motivasjon å se at folk får arbeid og selvtillit, i stedet for å sitte og vente på å få ting i hendene, sier Robert Mposa.