Lenket til underutvikling

07 Dec 2020
Flere hundre tusen mennesker verden over er bokstavelig talt lenket fast til veggen, til et bur eller til et bord. Kvinner, menn og barn, noen helt ned i 10-års alder, er innelåst på små flater i uker, måneder og i enkelte groteske tilfeller, år. Denne virkeligheten er nå dokumentert i en viktig ny rapport, og Atlas-alliansens Morten Eriksen og Andrew Kroglun, sammen med Tuva Rosenvold og Adrian Tollefsen fra Mental Helse Ungdom skrev om dette i denne artikkelen i Bistandsaktuelt den 3. desember.

Human Rights Watch (HTW) forteller i Living in Chains: Shackling of People with Psychosocial Disabilities Worldwide at denne umenneskelige praksisen eksisterer i ca 60 land i Asia, Afrika, Europa, Midtøsten og på det amerikanske kontinent. Rapporten undersøker hvordan mennesker med psykiske lidelser ofte blir innesperret og lenket fast av sine familier. Dette skjer enten hjemme eller i overfylte og uhygieniske institusjoner. Grunnen er utbredt stigma og mangel på psykiske helsetjenester. Mange blir tvunget til både å spise, sove og å gjøre fra seg på et lite område. I institusjoner, det være seg av statlig eller privat art, og sistnevnte gjerne i form av tradisjonelle eller religiøse helbredelsessentre, blir de innsatte ofte tvunget til å faste, ta medisiner eller urteblandinger, i tillegg til at de risikerer fysisk og seksuell vold.

Lite data tilgjengelig til nå

Det er større forståelse i dag for at mental helse er noe alle land må ta tak i. Men akkurat lenkings/innestengings-problematikken er vanskelig å få bukt med. Det eksisterer få data og ingen koordinert internasjonal eller regional innsats for å få bukt med problemet. Derfor har HRW nå jobbet med talspersoner for mental helse, samt med menneskerettighets- og antitorturorganisasjoner over hele verden for å rette søkelyset på problemet. Etter å ha intervjuet mange mennesker med psykiske lidelser, familiene deres, institusjonsansatte, religiøse healere og andre, konkluderer nå HRW at lenking/innesperring er et reelt problem i ca 60 land.

Globalt lider anslagsvis 792 millioner mennesker, dvs 1 av 10 (inkludert 1 av 5 barn), av en eller annen mental utfordring. Likevel bruker regjeringer mindre enn to prosent av helsebudsjettene på mental helse. I mangel av riktig psykisk helsestøtte og mangel på bevissthet, føler mange familier at de ikke har noe annet valg enn å binde sine slektninger fast. De gjør ikke fordi de er slemme, men fordi de er bekymret for at vedkommende skal stikke av eller skade seg selv eller andre.

Onde ånder og syndig oppførsel

Det er mangel på kunnskap der ute. Psykiske helseutfordringer ses ofte på som et resultat av onde ånder eller eventuelt syndige handlinger. Derfor oppfattes det som fornuftig å oppsøke religiøse ledere eller tradisjonelle healere. Profesjonelt psykisk helsehjelp og helsevern er en mangelvare, og dessuten vil overtro og fordommer gjøre at det tradisjonelle psykiske helsevesenet av mange ses på som en siste utvei (og vil uansett ofte være svært langt unna). Familier er desperate for å finne «løsningen» her og nå, og rapporten forteller for eksempel om Mura, en 56 år gammel mann fra Bali i Indonesia. Han ble tatt med til 103 healere. Ingenting hjalp. Til slutt ble han innelåst i et rom i flere år.

Barn så små som 10 år gamle tas med til religiøse sentra der de utsettes for alternative “behandlinger”, med tvangsforing av «magiske» urter, eller lengre fasteperioder, kraftige massasjer, koranopplesning rett inn i øret, evangeliske salmer og spesielle bad. Ren tortur, med andre ord.

Forverrer situasjonen

Fastlenking slår negativt ut både mentalt og fysisk. Det fører til posttraumatisk stress, underernæring, infeksjoner, nerveskader, muskelatrofi og kardiovaskulære problemer. I noen av de verste eksemplene blir mennesker til og med bundet til en annen person, og må gå på toalettet og sove sammen.

Uten tilgang til de mest nødvendige sanitære hjelpemidler som såpe og vann, har fastlenkede mennesker også større risiko for å få Covid-19. HRW krever derfor at nasjonale myndigheter må handle raskt for å forby lenking og gjøre mer for å redusere stigma forbundet med mentale helseutfordringer.

Hva kan vi gjøre?

Også vi er klare over at det koster å bygge ut nasjonale helsetjenester i fattige land. Men det må prioriteres, både med og uten bistand. Vi er enige med HRW i at nasjonale myndigheter uansett umiddelbart må beordre inspeksjoner og regelmessig overvåking av både statlige og private institusjoner og iverksette tiltak mot vold mot mennesker med psykiske lidelser. Vi vil også jobbe for at denne problematikken er noe som blir belyst under det kommende Global Disability Summit i Oslo i 2022.

Noen utsagn fra HRWs intervjuer med utsatte offer:

“Jeg er lei meg, låst inne på denne cella. Jeg vil gjerne se meg rundt ute, gå på jobb, plante ris på rismarkene. Vær så snill, åpne døren. Ikke sett en lås på den.”

Made, en mann med psykososial funksjonshemning, låst inne i to år i en spesialbygd celle på sin fars eiendom, Bali, Indonesia, intervjuet november 2019

“Gjennom hele barndommen min var tante låst inne i et trehus, og det var forbudt for meg å ha kontakt med henne. Familien min trodde at hennes mentale lidelse kom til å stigmatisere hele familien. Jeg ønsket virkelig å hjelpe tante, men kunne ikke. Det var fælt.”

Ying (fiktivt navn), en ung kvinne som vokste opp i Guangdong-provinsen, Kina, intervjuet november 2019

“Jeg ble lenket fast, banket opp og gitt «djevelrøkelse». De tror du er besatt og de tvinger væske ned i nesen din for å drive ut djevelen.”

Benjamin, 40 år, en talsperson for mental helse, som i en periode ble lenket fast i en kirke i Monteserrado, Liberia, intervjuet februar 2020

Se video her: hrw.org/BreakTheChains

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

15 − twelve =