Omtrent 1,3 milliarder mennesker lever med en funksjonsnedsettelse. Dette tilsvarer 16 prosent av verdens befolkning. Over hele verden kuttes det i bistanden, og dette kan føre personer med funksjonsnedsettelser enda dypere inn i livslang fattigdom, isolasjon og ekskludering. Verdenssamfunnet lovte at ingen skulle etterlates i arbeidet med bærekraftsmålene. Nå er dette løftet brutt.
Norge har riktignok økt andelen inkluderende bistand til 11 prosent i 2024, men dette blir en dråpe i havet når mindre enn tre prosent av verdens bistand i 2021 var øremerket personer med funksjonsnedsettelser.
Til tross for internasjonale forpliktelser går arbeidet med å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser altfor langsomt. Norge har riktignok økt andelen inkluderende bistand til 11 prosent i 2024, men dette blir en dråpe i havet når mindre enn tre prosent av verdens bistand i 2021 var øremerket personer med funksjonsnedsettelser. Det er derfor ikke overraskende at utviklingen går altfor sakte. For eksempel blir personer med funksjonsnedsettelser og deres organisasjoner i altfor liten grad inkludert i redningsarbeid etter katastrofer og i klimatilpasningsarbeid. Klimaendringene er en av de største utfordringene vi opplever i dag. Ifølge UN Water, FNs enhet for vann- og sanitærforhold, viser undersøkelser at lite har blitt bedre innen inkludering på dette området de siste ti årene. Dette gjør at personer med funksjonsnedsettelser i langt mindre grad enn andre får mulighet til å evakuere i tide eller bidra til å gjenoppbygge lokalsamfunnene sine.
De mest sårbare blir glemt
Flere av de største donorlandene har kuttet kraftig i internasjonal bistand. Færre bistandsmidler betyr færre ressurser til inkluderende programmer innen arbeidsliv og utdanning, tilrettelegging av infrastruktur, tilgang til hjelpemidler og helsetjenester for personer med funksjonsnedsettelser. I dag deltar kun rundt 30 prosent av personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet. Dekningen i helsehjelp er også lavere enn for resten av befolkningen. Med alle hindringene denne gruppen møter i dag, er det stor fare for at kuttene fører til tilbakegang, fremfor framgang.
Afghanistan er et slående eksempel på hvordan bistandskutt får alvorlige konsekvenser. Utbredt fattigdom, politisk ustabilitet og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester gjør landet spesielt sårbart for bistandskutt. Hittil i år har hundrevis av helseklinikker måttet stenge fordi givere har trukket støtten. Bygder og småsteder står nå helt uten grunnleggende helsetilbud. Personer med funksjonsnedsettelser, som ofte er avhengige av tilgang til helse- og rehabiliteringstjenester, rammes spesielt hardt. FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fastslår rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Likevel er de blant de som rammes hardest av bistandskutt. I land preget av krig og konflikt øker andelen av befolkningen som har en funksjonsnedsettelse kraftig. I Afghanistan lever én av sju med alvorlige funksjonsnedsettelser, ifølge Asia Foundation, og kvinner og jenter rammes særlig hardt av ekstra hindringer for å bli inkludert i og delta i samfunnet. Inkluderende bistand handler derfor også om kjønnslikestilling.
Bebe Fatima har benyttet Afghanistankomiteens tilbud ved organisasjonens rehabiliteringssenter i Taloqan. Hun forteller:
«Her lærte jeg å gå med hvit stokk, lese punktskrift og bli bedre i fag som matte og engelsk. I den offentlige skolen har vi noen syns- og hørselshemmede elever. Men det er ingen spesiallærere, så vi får ikke alltid riktig opplæring.»
Elevene ønsker ikke bare å fortsette på skolen, de vil selv bli lærere for barn med funksjonsnedsettelser. Til tross for utfordringene de møter, er de håpefulle. De har pågangsmot og utholdenhet når de sikter mot en bedre framtid. Erfaringer fra hele verden viser et tydelig mønster: Uten målrettede ressurser og politisk vilje risikerer personer med funksjonsnedsettelser å bli stående igjen i alle kriser. Konsekvensene er de samme uavhengig av land – når inkludering nedprioriteres, taper hele samfunnet.
Vi må handle nå
Dersom verdenssamfunnet fortsetter å kutte i bistanden og dermed ekskluderer enda flere med funksjonsnedsettelser, er faren stor for at hardt tilkjempede fremskritt går tapt. Dette er stikk i strid med FN-konvensjonens løfte om ikke å etterlate noen. Når kun en ørliten andel av bistanden når de mest sårbare, vil ytterligere kutt være katastrofale. Organisasjoner og programmer fremmer allerede inkludering av personer med funksjonsnedsettelser over hele verden gjennom vellykkede tiltak og ved å gjøre lokalsamfunn mer motstandsdyktige. Dette arbeidet må beskyttes, styrkes og skaleres opp – ikke ofres til fordel for budsjettkutt. Det finnes mange eksempler på hvordan inkluderende utvikling skaper reell endring. Aktører som Norge må presse på for at flere land prioriterer, samarbeider og investerer i tiltak som gir resultater. Kunnskapen og erfaringene finnes, men støtte fra det internasjonale samfunnet er helt avgjørende for å drive inkluderingsarbeidet videre.
Vi må handle nå. Uten målrettet innsats og økt offentlig bistand til personer med funksjonsnedsettelser og sivilsamfunnsorganisasjoner risikerer vi at den gode innsatsen så langt blir forgjeves. Da kan hele generasjoner av mennesker med funksjonsnedsettelser stå i fare for å bli utelatt. Skal rettferdighet og inkludering skje, må vi handle umiddelbart. Gjør vi ikke det, vil bistandskuttene gjøre ubotelig skade.
Liv Kjølseth
Generalsekretær i Afghanistankomiteen
Marit Sørheim
Daglig leder i Atlas-alliansen
Kilder:
- World Health Organization. Disabilities and Health Fact Sheet. 2023.
- United Nations Department of Economic and Social Affairs. Disability and Development Report. 2024.
- UN Water. Global Survey on Persons with Disabilities and Disasters. 2023.
- The Asia Foundation. Model Disability Survey of Afghanistan 2019. 2020.
- International Labour Organization. Advancing Disability Inclusion in the Global Labour Market. 2023.
- AMU TV. Afghanistan Health Facility Closures and Aid Cuts. 2025.
- Norad. Tall som teller - Statistikk over norsk utviklingsbistand i 2024. 2025