Dette er et godt utgangspunkt for å nå de mest utsatte, deriblant funksjonshemmede, som også er synliggjort med et eget avsnitt i strategien. Vi har noen tips til hvordan verdens største minoritet kan inkluderes når krafttaket skal settes ut i livet.
Strategien satser spesielt på småskalaprodusenter, og kampen mot sult er en hovedprioritet. Bønder og fiskere som driver smått produserer rundt 80 prosent av all mat som spises i utviklingsland og er derfor helt avgjørende for lokal matsikkerhet. Likevel er mange av dem svært fattige.
Gjennom strategien skal Norge bidra til at ingen blir utelatt. Ei gruppe som ofte utelates, er funksjonshemmede. Funksjonshemmede er overrepresentert på sult- og fattigdomsstatistikken, og sult og fattigdom forårsaker i sin tur funksjonsnedsettelser. I Afrika er mange funksjonshemmede småbønder, men de produserer eller tjener ikke nok til å sikre seg og familien nok og næringsrik mat.
Funksjonshemmede er imidlertid ikke bare skadelidende ved matusikkerhet – funksjonshemmede er også en avgjørende ressurs for å øke matsikkerheten i verden.
Klimaendringer vil forårsake mer ekstremvær som tørke og flom framover. Dette vil ramme landbruket hardt mange steder der det allerede er svært vanskelige forhold. Da blir et tilpasningsdyktig landbruk enda viktigere.
FN har uttalt at i møte med klimaendringene er verdens matsikkerhet avhengig av at matproduksjonen gjøres mindre industrialisert. Småskalaprodusenter må støttes i å gjøre gårdsdrifta tilpasningsdyktig og bærekraftig. FN anbefaler at funksjonshemmedes rolle i bærekraftig matproduksjon fremmes som et hovedtiltak i arbeidet for økt matsikkerhet i verden.
Likevel er funksjonshemmede sjelden nevnt i strategier for klimatilpasning i landbruket, verken som ressurs eller med tanke på inkluderingstiltak. I kommende tiltak for klimatilpasning og katastroferespons – viktige aspekter i Norges utviklingssamarbeid – er det derfor viktig at funksjonshemmede inkluderes i planene og bidrar når beslutninger tas.
Målet med strategien er at sunn mat skal produseres, foredles og selges lokalt. Dette skal bidra til lokal jobbskaping og økte inntekter for småskalaprodusenter. Ambisjonen er at ingen skal utelates i denne prosessen.
Skal vi nå dette målet, må funksjonshemmede – særlig kvinner og unge – ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for bærekraftig matsikkerhet. Her er noen viktige aspekter Norge bør jobbe for i utviklingssamarbeidet:
* Funksjonshemmede må få lik tilgang som andre til jord, arv, lån, innsatsfaktorer og landbruksrådgivning. Med tilrettelagte redskaper, teknologi og markedsmuligheter kan funksjonshemmede bønder produsere mer og øke matsikkerheten.
* Arbeide for at funksjonshemmede inkluderes i norskstøtta utviklingsprogrammer. Dette må forplikte alle som forvalter norske bistandsmidler: Alle som søker om midler i kommende utlysninger innen matsikkerhet må vise at funksjonshemmede er inkludert i planlegging og gjennomføring.
* Funksjonshemmede må bli et tema i forskningen. Det finnes lite forskning om bønder med funksjonsnedsettelser i Afrika sør for Sahara, særlig om kvinnelige bønder. Det som ikke telles, teller ikke. Derfor trenger vi mer dataproduksjon, og dataene må brytes ned på blant annet kjønn, type funksjonshemming og driftsform/avling.
* Klimasmart teknologi og varslingssystemer må være tilgjengelige for alle, og politiske prosesser for klimatilpasning må være inkluderende. Sterkere forebygging av ulykker i landbruk, skog og fiske er også viktig.
* Når strategien for matsikkerhet i utviklingspolitikken nå skal settes ut i livet av Norad og norske myndigheter, må funksjonshemmedes organisasjoner bidra med erfaring fra hvordan de bidrar i eller selv driver utviklingsprosjekter.
Hvis ingen skal utelates og målene nås, må funksjonshemmede anerkjennes, og engasjeres, som den ressursen vi er.
Camilla F. Wedul Kommunikasjonsrådgiver Atlas-alliansen
Marit Sørheim Daglig leder Atlas-alliansen
Publisert i Nationen 12. februar 2023: https://www.nationen.no/motkultur/debatt/en-viktig-ressurs-i-krafttaket-for-global-matsikkerhet/