Av Marit Sørheim og Morten Eriksen, Atlas-alliansen
Publisert i Vårt Land 27. juni 2022
https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/06/27/her-er-et-alternativet-til-begrepet-bistandsbransje/
Generalsekretær i Strømmestiftelsen Erik Lunde vil avskaffe «bistandsbransjen» – en oppsiktsvekkende overskrift for en leder i en av Norges større bistandsorganisasjoner. Så er det da mer en «teaser» – det er begrepet han vil til livs:
«Begrepet bistandsbransjen svekker troverdigheten til organisasjonene som arbeider med humanitær hjelp og langsiktig bistand. Det forsterker en forestilling om at organisasjonene strømlinjeformes etter en bransjestandard og er i ferd med å utvikle seg til profesjonelle bistandsbedrifter», skriver Lunde i en kronikk i Vårt Land (20.6.22).
Hvilket begrep vil Lunde ha?
Man kan nok være enig i intensjonene i det han skriver, men han gjør det ikke lett for seg. Hvilket begrep vil han ha i stedet? Vi kan ikke bruke «et fellesskap av aktører» hver gang vi skal omtale oss selv – eller bli kritisert av de som ikke vil fremme utvikling og bekjempe global fattigdom. Dessuten så har vi faktisk blitt kraftig strømlinjeformet etter vår bransjestandard de siste 10–15 årene av Norad og Utenriksdepartementet, med deres standardverktøy for å slippe oss gjennom nåløyet, og stadig sterkere krav til rapportering og dertil hørende konsulentbruk.
Dessuten: Det er ikke alle av oss «frivillige organisasjoner» som har utviklet seg utenfor markedet. Tvert imot har noen organisasjoner en markedskraft som få av oss tør å tenke på, med innsamling «i alle kanaler». Så selv om mange oss er enten startet av idealisme eller som interessepolitiske kamporganisasjoner som blant annet funksjonshemmedes organisasjoner, så gjelder ikke dette alle. Det må vi være tydelige på.
En bedre fellesbetegnelse
Men Lunde kan ha et poeng om at bransjebegrepet kanskje ikke er det beste. Da må vi se på alternativ som faktisk reflekterer hva vi er til for og hva vil vi oppnå. For organisasjoner av interessepolitiske og marginaliserte grupper, som f.eks. funksjonshemmede, urfolk, LHBTI og andre, så er det mer naturlig og riktig å se på oss selv som en eller flere bevegelser. Vi funksjonshemmede jobber sammen med våre partnerorganisasjoner i sør for å styrke vår felles bevegelse, og for funksjonshemmede betyr det å styrke bevegelsen av organisasjoner som kjemper for at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter skal oppfylles. De andre bevegelsene har sine konvensjoner og rettigheter de kjemper for.
Skal vi da finne en bedre fellesbetegnelse så er det antakelig begrepet bevegelse vi bør se til. Vi er alle del av den globale utviklingsbevegelsen, eller kanskje bedre den globale rettighetsbevegelsen, som kjemper side ved side for våre felles rettigheter og for vår felles fremtid. Dersom vi tar skrittet fullt ut – hvor også miljøbevegelsen og klimaaktivistene kan bli med – så står vi sammen i den globale bærekraftsbevegelsen, som kjemper sammen for rettighetene og fremtiden til både mennesker og miljø, og som har definert ganske så konkrete mål frem mot 2030.
For oss er det rettighetsbevegelsen vi kjenner oss mest vel med, og der er jo også Strømmestiftelsen med. Kritikk og motstand vil vi imidlertid ikke unngå. Men det ønsker vi vel heller ikke?