Men funksjonshemmede nevnes ikke. Det er også bra at det planlegges for at 30 000 - 100 000 skal få midlertidig opphold. Det avhenger imidlertid av at de kommer seg til grensa på egen hånd, noe det er svært få funksjonshemmede som gjør.
Av Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Lykke Stavnes og Morten Eriksen, Atlas-alliansen
Norge var nylig vertskap for et svært viktig globalt toppmøte om funksjonshemmedes rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeid og i humanitær innsats. Norge og over 50 andre land ga til sammen over 1400 konkrete forpliktelser for å fremme likestilling og inkludering, og Norge lanserte sin nye strategi for likestilling i bistanden. Et riktig og viktig engasjement som forplikter.
Jonas Gahr Støre sa nylig at i overkant av 5000 flyktninger vil komme til Norge med transport som Norge skal legge til rette for. Denne transporten må tilrettelegges også for funksjonshemmedes behov, og funksjonshemmede må prioriteres i utvelgelsesprosessen. “Nå må vi legge til rette for at sårbare mennesker, kvinner og barn får fortsette livene sine på en så god måte som mulig”, sa justisminister Emilie Enger Mehl til NRK 17. mars. Funksjonshemmede som faktisk har kommet seg ut og nå befinner seg i nabolandene er blant de aller mest sårbare av flyktningene.
Funksjonshemmede må ikke etterlates
Norge må nå bidra til å forhindre at funksjonshemmede etterlates i den ekstreme konfliktsituasjonen i Ukraina. Vi vet jo at rullestolbrukere ikke kommer seg ned i bomberommet, at døve og hørselshemmede ikke hører flyalarmen og at blinde og svaksynte ikke ser hvem de møter eller hvor de kan unnslippe. Det er viktig og riktig at syke som oppholder seg på sykehus i nabolandene, skal få komme til Norge. Det er også viktig og riktig at mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser får denne muligheten. Det krever ressurser å sikre verdige liv for funksjonshemmede i transitt-situasjoner. Slike ressurser er i liten eller ingen grad tilgjengelig der flykningene oppholder seg ved grensen.
Humanitære korridorer for evakuering av funksjonshemmede
Det rapporteres også om store mengder mennesker med funksjonsnedsettelser som er igjen i Ukraina og ikke kommer seg ut fordi transportmulighetene er få og utrygge. Å sitte lenge i bil i ett strekk for å komme seg til nærmeste grense er ikke mulig med visse funksjonsnedsettelser, og togene er ikke tilrettelagt. Disability Rights International, en interesseorganisasjon for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, anslår at det bodde i hvert fall 250 000 mennesker på institusjoner i Ukraina ved krigens begynnelse. Et ukjent tall blant disse kan ikke reise fordi det er for utrygt langs veiene til å ta pauser for å mate med sonde, eller de funksjonshemmede er avhengig av assistenter som enten er drept, sloss eller har forlatt landet med sine nærmeste. Norge må jobbe for at det nå organiseres trygge humanitære korridorer som sørger for evakueringen av disse sårbare gruppene.
Tilrettelegg på mottak i Norge
Regjeringen forbereder seg på å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til 30 000 flyktninger. Jonas Gahr Støre har uttalt at om det skulle bli 100 000 kan vi ta i bruk lagerbygninger, haller og teltleirer for å sørge for innlosjering. Dette er bra. Samtidig må det tas hensyn til funksjonshemmede når disse midlertidige bopelene settes i stand til å motta ukrainske flyktninger. Selv om det mest sannsynlig blir få funksjonshemmede som klarer å ta seg helt til Norge, mer enn 1600 km fra nærmeste ukrainske grenseområde.
Norge har de beste økonomiske og erfaringsmessige forutsetningene for å ta imot funksjonshemmede flyktninger. Økonomien i Norge vil bedre seg for hver dag krigen varer. Det er derfor både rett og rimelig at Norge går foran i å gi funksjonshemmede den beskyttelsen og de mulighetene for overlevelse de har rettmessig krav på.
Denne artikkelen ble trykket i en forkortet versjon under tittelen "Flukt og funksjon" i papirutgaven av Klassekampen 1. april 2022