Innspill fra Atlas-alliansen til ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklings­politikken

Atlas-alliansen vil i vårt innspill først si litt om retningsgivende prinsipper og situasjonsbeskrivelse, før vi gir innspill knyttet til større synlighet og fokus på funksjonshemmede kvinners situasjon og muligheter innenfor ulike tema som dekkes av handlingsplanen.

Vi registrerer i den sammenheng at Handlingsplanen for perioden 2013–2015 har større fokus på kvinner med funksjonsnedsettelser enn handlingsplanen for perioden 2016-2020.

Rettighetsbasering er et viktig prinsipp i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og den nye handlingsplanen må i redegjørelsen for prinsipper og konvensjoner som ligger til grunn for planen referere til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjons­evne, CRPD. Et annet viktig dokument er Sikkerhetsråds­resolusjon 2475, om beskyttelse og tilgang til rettferdighet og uhindret humanitær assistanse for funksjonshemmede.

Prinsippet i 2030-agendaen om at ingen skal utelates må være et førende prinsipp også for den nye handlingsplanen, og det samme gjelder funksjonshemmede-bevegelsens slagord «Ingenting om oss, uten oss».

Videre er det viktig at teksten referer til og samstemmes med Norges strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (Likestilling for alle - Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025)).

Situasjonsbeskrivelse:

Funksjonshemmede er verdens største minoritet, og 1 av 5 kvinner i sør lever med en funksjonsnedsettelse. Vi mener derfor situasjons­beskrivelsen i handlingsplanen må inneholde et eget avsnitt som kort oppsummerer viktige fakta om funksjonshemmedes situasjon globalt, med spesielt fokus på funksjonshemmede kvinners situasjon.

Forslag til tekst:

Globalt lever 15% av befolkningen med funksjonsnedsettelser, 19% av den kvinnelige befolkningen og 12% av den mannlige. 80% av disse befinner seg i lavinntektsland i sør. 1 av 5 kvinner i sør lever med en funksjonsnedsettelse, og rammes ekstra hardt av diskriminering. Over 50% av verdens funksjonshemmede lever i land rammet av konflikt og naturkatastrofer.

Personer med nedsatt funksjonsevne møter fortsatt stigma, samt fysiske, økonomiske og sosiale barrierer som hindrer full inkludering og samfunnsdeltakelse. FNs Flagship Report on Disability and Sustainable Development Goals fra 2018 viser at funksjonshemmede opplever fattigdom og mangel på tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester i høyere grad enn ikke-funksjonshemmede, og at funksjonshemmede kvinner er mer marginaliserte enn funksjonshemmede menn. Kvinner med nedsatt funksjonsevne er 10 ganger så utsatt for kjønnsbasert vold som andre kvinner, og deres seksuelle og reproduktive rettigheter oppfylles i mindre grad enn tilfellet er for kvinner uten funksjonsnedsettelser.  

Mangel på fakta og statistikk om funksjonshemmedes situasjon er en stor utfordring som bør trekkes frem i situasjonsbeskrivelsen, og planen bør inneholde tiltak for å bedre faktagrunnlaget om likestilling generelt og funksjonshemmede kvinners situasjon spesielt.

Konkrete tiltak

1.      Klima, energi og matsikkerhet

Funksjonshemmede kvinner rammes særlig hardt av klimaendringer, miljøødeleggelser og redusert matsikkerhet. Mennesker med funksjons­nedsettelser har større sannsynlighet for å ha for lite mat enn andre (36% sannsynlighet, versus 23% sannsynlighet for personer uten funksjons­nedsettelser). Funksjonshemmede barn, spesielt jenter, har mindre tilgang til skolemat fordi færre funksjonshemmede barn går på skole.

Stigma, samt fysiske, sosiale og økonomiske barrierer gjør at funksjons­hemmede ikke har samme muligheter som andre til å delta i landbruket. Dette rammer funksjonshemmede kvinner ekstra hardt.

Handlingsplanen bør slå fast at man vil fremme rettigheter og mulig­heter til kvinnelige småskalaprodusenter av mat og sikre funksjons­­hemmede kvinners deltakelse i matproduksjonen, blant annet gjennom å fremme lik tilgang til produktive ressurser, som land, kreditt og innsats­faktorer, og fremme utvikling av landbruksteknologi for å møte behovene til kvinner med funksjonsnedsettelser.

Kvinneorganisasjoner, inkludert funksjonshemmedes organisasjoner, må spille en nøkkelrolle i innsatsen for kvinners rett til matsikkerhet og tildeltakelse i landbruket. Norge må arbeide for at kvinner, inkludert funksjonshemmede, skal sitte i fora/ koordineringsmekanismer der beslutninger tas og planer legges for klimatilpasning, beredskap, katastroferespons etc., i tråd med føringene i Sendai-rammeverket.

Vi mener Norge må stille konkrete krav til mottakere av midler til matsikkerhet om inkludering av kvinner, også kvinner med funksjons­nedsettelser, og at data disaggregeres på kjønn, funksjons­nedsettelser og andre relevante faktorer.

2.      Økonomisk og politisk deltagelse

Deltakelse i arbeidslivet anses å være det viktigste man kan gjøre for å bryte sirkelen av marginalisering og fattigdom, som kvinner med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for enn andre. Sysselsettingsraten for kvinner er lavere enn den for menn, og spesielt lav for funksjons­hemmede kvinner.

Handlingsplanen må slå fast at Norge vil fremme at kvinner med funksjonsnedsettelser oppnår deltakelse i arbeidslivet på lik linje med andre, gjennomå arbeide mot diskriminering i arbeidslivet, sikre at arbeidsregulerende lovverk beskytter mot diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse, og at arbeidsplasser er inkluderende og tilgjengelige for kvinner med funksjonsnedsettelser.

Innovasjon og digitalisering, samt utvikling av og tilgang tilhjelpemidler for funksjonshemmede har stort potensial for å fremme likestilling, og bør vektlegges i handlingsplanen. For å realisere dette potensialet er det helt sentralt at kvinner, også funksjonshemmede og ungdom, konsulteres og inkluderes.

3.      Vold, skadelige skikker, SRHR

Som nevnt over er funksjonshemmede kvinner 10 ganger så utsatt for kjønnsbasert vold som andre kvinner, og deres seksuelle og reproduktive rettigheter oppfylles i mindre grad enn tilfellet er for kvinner uten funksjons­­nedsettelser.  

Handlingsplanen må reflektere dette faktum, og vektlegge innsamling av data disaggregert på alder, kjønn og funksjonsnivå, slik at ulikheter mellom ulike grupper kan identifiseres og tiltak iverksettes.

Handlingsplanen må fremme lik tilgang på seksuelle og reproduktive helsetjenester og seksual­undervisning for alle kvinner, uavhengig av alder, funksjonsnedsettelser og andre relevante faktorer.

Videre må styrking av kompetansen til helsepersonell for å møte behovene til kvinner med funksjonsnedsettelser vektlegges, herunder holdningsskapende arbeid for å motvirke diskriminering.

Utarbeidelse, implementering og evaluering av programmer innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og bekjempelse av vold mot kvinner må involvere kvinner og deres organisasjoner, også ungdoms- og funksjonshemmedes organisasjoner.

Generelt for alle tematiske områder

Generelt er det viktig at handlingsplanen fremmer konsultasjon med og involvering av sivilt samfunn, spesielt kvinneorganisasjoner og organisasjoner av personer/ kvinner med nedsatt funksjonsevne, for å sikre deltakelse og god tilpasning, i tråd med strategien «Likestilling for alle: Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken».

Vi mener handlingsplanen må slå fast at det er et krav at likestilling mellom kvinner og menn og inkludering av personer/ kvinner med funksjonsnedsettelser vektlegges i all bistand støttet av Norge, og at mottakere av norske bistandsmidler skal rapportere på hvordan innsatsen virker inn på kvinner og menn, med og uten funksjons­nedsettelser.