Rapporten, som er utarbeidet av Fafo, viser at selv om endel framgang er gjort siden forrige Global Disability Summit i 2018, så gjenstår fremdeles mye arbeid både før funksjonshemmede er inkludert på lik linje med alle andre i organisasjonenes programmer og aktiviteter, og før aktivitetene monitoreres på en måte som gir oversikt over i hvilken grad de er inkluderende. Rapporten bygger på en liknende undersøkelse som Fafo gjorde for Atlas-alliansen i 2017.
Økt rapportering på, og sporbarhet av, innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne er et mål i regjeringens nye strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken. Regjeringen skriver at:
Det skal kunne vises til hva som gjøres gjennom utviklingssamarbeidet, og hvilke resultater våre samarbeidspartnere oppnår. Evne til å spore ressursbruk og innsatser på tvers av prosjekter og programmer er viktig for å forstå hva som virker i utviklingssamarbeidet. Dette må sees i sammenheng med våre samarbeidspartneres resultatrapportering. For å kunne trekke lærdom av hvilke grep og tiltak som er mest hensiktsmessige på et gitt målområde, må resultater kunne kobles med konkrete innsatser som er gjennomført.
Dette er et viktig mål. Mindre enn tre prosent av midlene som brukes i norsk utviklingsbistand i dag har inkludering av funksjonshemmede som en integrert bestanddel, i den betydning at funksjonshemmede er inkluderte og har nytte av prosjektene på likefot med ikke-funksjonshemmede. Med andre ord, kan slik inkludering av funksjonshemmede ikke dokumenteres i 97 prosent av norsk utviklingsbistand.
Fafos rapport beskriver de tre multilaterale organisasjoneneserfaringer med bruk av ulike verktøy for monitorering av inkludering. Rapporten nevner eksplisitt stigma som en overordnet utfordring både for å identifiserepersoner med nedsatt funksjonsevne og for å inkludere disse i lokale programmer og aktiviteter. Rapporten har en rekke viktige anbefalinger til de multilaterale organisasjonene, men dette er anbefalinger som også bør gjelde for all bistand og humanitær innsats, for eksempel:
- Inkludering av personer med funksjonsnedsettelser er en normativ standard som bør indikere retningen for all framtidig aktivitet i de tre store organisasjonene som studien omhandler. Organisasjonene må også kunne dokumentere utvikling i denne retningen.
- Det som ikke telles og måles, har mindre sannsynlighet for å gjennomføres. De multilaterale organisasjonene må holdes til ansvar for de forpliktelsene de har inngått med tanke på inkludering av funksjonshemmede. Verktøyene som brukes for å monitorere og spore implementering av forpliktelsene bør utformes slik at de kan vise både vellykkede og mindre vellykkede resultater.
Under Global Disability Summit i februar arrangerte Atlas-alliansen et side-arrangement der dette temaet ble debattert og der Fafo presenterte de viktigste funnene i rapporten. Se hele arrangementet i opptak her.