October 21, 2024

Bistandsbudsjettet 2025 - dette må endres

Marit Sørheim under den muntlige høringen 21. oktober 2024.

Atlas-alliansen takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025, herunder utenriks- og forsvarskomiteens tildelte kapitler.  

Stortingets mål om 1 % av BNI til bistand

Atlas-alliansen er svært skuffet over regjeringens beslutning om å kun budsjettere for å gi 0,92 % av BNI til bistand i 2025. Dette er i strid med Stortingets målsetning om å gi minst en prosent til bistand, og et urovekkende signal til andre giverland. Kombinert med beslutningene om å kun ta imot 200 kvoteflyktninger og innstramming av asyltillatelser for ukrainere, er dette en foruroligende utvikling.  

Bærekraftsmålene skal være nådd i 2030. Per juni 2024 ligger verden bare an til å nå 17 % av disse. En stadig forverrende klimakrise, kriger og konflikter, samt ettervirkningene av pandemien fører til stadige tilbakeskritt, spesielt for verdens fattigste – en gruppe der personer med funksjonsnedsettelser er overrepresentert. Å holde fast ved prosentmålet er derfor både solidarisk og nødvendig.  

Samtidig er det viktig å fremheve at det er svært urovekkende at ikke-fattigdomsreduserende tiltak utgjør en stadig større andel av norsk bistand. Tiltak som garantiordningen for fornybar energi samt flyktningmottak i Norge utvanner bistanden. Dette bør heller finansieres av addisjonelle midler.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknader:

  • Komiteen ber regjeringen om å sikre at målsetningen om å gi minst 1 % av BNI opprettholdes i statsbudsjettet for 2025.  

Kap 170, Post 70: Sivilt samfunn

Regjeringen har foreslått å kutte denne posten med 100 millioner kroner. Regjeringen skriver at bevilgningen skal prioritere rettighetene til blant annet personer med funksjonsnedsettelse.

Regjeringen trekker også fram konsortiet Together for Inclusion (TOFI). Dette konsortiet, som Atlas-alliansen ledet, var – som regjeringen påpeker – den største sivilsamfunnsavtalen med særmål om å styrke rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. TOFIs prosjektperiode avsluttes i 2024. Det er derfor viktig at arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter gjennom deres egne representative sivilsamfunnsorganisasjoner ikke nedprioriteres, men får fortsatt og tilsvarende stor støtte selv om TOFI utløper.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad:

  • Komiteen ber regjeringen om å sikre en fortsatt satsing på støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner av og for personer med funksjonsnedsettelser, i tråd med gjeldende målsetninger og strategier, som «Likestilling for alle - Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025)».  

Kap 150: Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Den nye humanitære strategien har lagt flere gode føringer for prioriteringer og målsetninger i dette kapitlet. Særlig positivt er det at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser vektlegges.  

Funksjonshemmede rammes særlig hardt i områder preget av krise og konflikt, og andelen med en funksjonsnedsettelse øker drastisk i disse områdene. I det svært krigsrammede nordøst-Syria, et av få områder det finnes gode data om funksjonsnedsettelser, lever rundt 37 % av befolkningen med en funksjonsnedsettelse. Under fjorårets COSP, statspartsmøtet for Konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, CRPD, ble det stadfestet at inkluderende humanitær respons er et av områdene hvor man har kommet kortest med tanke på implementering av CRPD. I lys av eskalerende humanitære kriser, er en styrket innsats høyst nødvendig.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad:

  • Komiteen ber regjeringen om å sikre økt beskyttelse av sivile i krise- og konfliktområder, og at tilgang til humanitær assistanse og beskyttelse for personer med funksjonsnedsettelser vektlegges særskilt.  

Kap. 152 post 70 - Menneskerettigheter

Sammenlignet med statsbudsjettet for 2024, er det foreslått en svekking av formuleringen om innsatsnivået for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Der det for 2024 het at tiltak under denne posten “skal” benyttes til å støtte opp om rettighetene til denne gruppen, i tråd med strategien Likestilling for alle - Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025), står det nå at midler fra denne posten “kan” benyttes til å støtte innsats til denne gruppen.  

Inn i likestillingsstrategiens siste år kan dette medføre et tilbakeslag for Norges arbeid for menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. I stedet for å svekke innsatsen, ønsker vi mer kontinuitet i samarbeidet med multidonorfondet The Global Disability Fund (tidl. UN Partnership for Rights of Persons with Disabilities - UNPRPD), som har mottatt støtte over post 70, og som støtter stater i å implementere konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) gjennom blant annet å bygge nødvendig juridisk og institusjonell kapasitet. Fondets arbeid komplementerer funksjonshemmedes organisasjoners egen rettighetskamp.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad:

  • Komiteen ber regjeringen om å endre formuleringen slik at innsats under post 70 skal benyttes til å støtte innsats for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.

Kap. 159 post 70: Afrika

Atlas-alliansen stiller seg uforstående til forslaget om å kutte i regionbevilgningen til Afrika. Den splitter nye Afrikastrategien peker blant annet på viktigheten av forutsigbarhet og lokalt ledet utvikling, samt varige samfunnsendringer. Å foreslå et så stort kutt til kontinentet med størst andel av verdens aller fattigste, og der konsekvensene av klimakrisa allerede gjør seg svært merkbare, svekker det norskstøttede arbeidet som gjøres på kontinentet. Flere av verdens mest alvorlige, men likefullt “glemte” kriser, finner vi i denne regionen.  

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad:

  • Komiteen ber Regjeringen om å reversere kutt i regionbevilgningen til Afrika.

Kap. 161 post 70: Utdanning

Denne regjeringen har benyttet hele sin regjeringsperiode til å kutte i utdanningsbistand. Dette budsjettutkastet er intet unntak.  

Investering i utdanning er noe av det viktigste for å bekjempe ulikhet. Kuttene vil spesielt påvirke barn i sårbare situasjoner, for eksempel barn med funksjonsnedsettelser, som allerede har mindre tilgang til utdanning enn andre barn. 7 av 10 tiåringer i utviklingsland kan ikke lese og forstå en enkel tekst (Verdensbanken 2022). Norge har lenge støttet tiltak til inkluderende utdanning – blant annet gjennom det Atlas-ledete konsortiet TOFI, og de fleste norske utdanningsaktører har fokus på at utdanningen også skal nå de mest marginaliserte, gjennom inkluderende undervisning og universelt utformede skoler.

På denne bakgrunn er det uforståelig at regjeringen fortsetter å kutte i denne posten.

Atlas-alliansen ber komiteen om følgende merknad:

  • Komiteen ber regjeringen om å reversere ytterligere kutt i utdanningsbistanden.

Kap 179 post 21: Flyktningtiltak i Norge

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å bevilge 4,1 milliarder kroner i kap. 179 post 21, en økning på 8,8 % sammenlignet med fjorårets budsjettutkast.  

I ODA-regelverket står det at flyktningutgifter i eget land kan regnes som ODA-godkjente kostnader og dermed som bistand, ikke at det . Luxemburg, et av de få andre landene som jevnlig når målet om minst 0,7 % av BNI til bistand, regner ikke med flyktningkostnader som en del av sitt ODA-godkjente bistandsbudsjett.  

Norge både kan og bør bidra med ekstra midler til den ukrainske sivilbefolkningen og til de humanitære behovene i Ukraina. Dette må komme i tillegg til, og ikke på bekostning av, annen bistand.

Atlas-alliansen ber derfor komiteen om følgende merknad:

  • Komiteen ber om at regjeringen sikrer at midler som brukes for å sikre flyktningers rettigheter i Norge må være addisjonelle, og ikke gå på bekostning av fattigdomsreduserende bistand.  

På vegne av Atlas-alliansen,

Marit Sørheim, daglig leder

Tilbake