March 29, 2022

Vern om verdens fattigste under Ukraina-krisen

Krigen i Ukraina bør ikke gå på bekostning av Norges hjelp til verdens fattigste. Derfor ber vi som norske utviklings- og humanitære organisasjoner nå regjeringen om å legge frem en krisepakke for Ukraina som legges utenom dagens bistandsbudsjett.

De enorme menneskelige lidelsene i Ukraina, og det store antallet flyktninger fra Ukraina som Norge forventer å motta i 2022, vil kreve ekstraordinær innsats og store ressurser. I krigens fjerde uke forverres den humanitære situasjonen i Ukraina dag for dag.

Per dags dato er mer enn 12 millioner ukrainere på flukt, og FNs matvareprogram anslår at mer enn 30 prosent av befolkningen har behov for livreddende nødhjelp. Situasjonen for særlig sårbare grupper; barn, eldre og funksjonshemmede er prekær.

De humanitære behovene vil øke betraktelig framover, samtidig som flere ukrainere vil legge på flukt.

Svært høye flyktningkostnader i Norge

Norge estimerer å ta imot 35.000 asylsøkere i 2022, 30.000 av dem ukrainere. Mange av organisasjonene våre jobber nå på spreng for å ta imot flyktningene hit til landet på en god måte.

Det vi er bekymret for, er at utgiftene til å ta imot ukrainerne tas fra et bistandsbudsjett som allerede er under press. Den humanitære bistanden til Ukraina bør ikke gå på bekostning av pågående humanitære kriser og langsiktig utviklingsinnsats.

Det vil ha svært negative konsekvenser for de fattigste, og den økende ulikheten i verden om en stor del av bistandsbudsjettet blir omdisponert til å dekke utgifter vi har i Norge.

Krigen i Ukraina rammer verdens fattigste hardt

Ringvirkningene av den pågående krigen er svært alvorlige for verdens fattigste. Covid-19 har for alvor synliggjort de ekstreme ulikhetene både innad i land og mellom land. Pandemien har ført flere ut i ekstrem fattigdom, og for første gang på 20 år går pilene i feil retning.

Sjokkøkninger i drivstoff og hvetepriser vil forsterke forskjellene ytterligere i tiden framover. I Jemen, for eksempel, er mer enn åtte millioner barn på randen av hungersnød, og sykehus har ikke nok penger til drivstoff til livreddende medisinsk utstyr.

Vi er også redde for at matvaremangelen og drivstoffprisene vil føre med seg protestbølger og sosial uro.

I tillegg til dette, kommer klimaendringene som rammer utviklingsland hardest. Dette, og en forverret humanitær situasjon i Myanmar, Afghanistan, Etiopia, Sahel, Haiti, Jemen og andre steder, tilsier at det eneste riktige å gjøre er å legge penger til Ukraina, innsats i nabolandene og ukrainske flyktninger i Norge på toppen av det eksisterende bistandsbudsjettet.

Ikke på bekostning av verdens fattigste

Vi ber derfor regjeringen om å legge frem en økonomisk pakke til Ukraina hvor både kostnader knyttet til bosetting av flyktninger i Norge og humanitær hjelp til Ukraina og nabolandene ikke tas fra dagens bistandsbudsjett, men kommer som en egen krisepakke.

I det globale bildet kommer Ukraina-krigen på toppen av en klimakrise, naturkrise, energikrise og verdensomspennende pandemi.

Regningen fra Ukraina-krisen bør ikke sendes til millioner av mennesker som står i fare for å sulte.

Derfor bør regjeringen finne andre måter å finansiere Norges flyktningkostnader på.

Publisert 29. mars 2022 på Nettavisen

Avsendere: 42 norske utviklings- og humanitære organisasjoner:

  • Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna
  • Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
  • Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen
  • Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge
  • Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
  • Bernt Apeland, generalsekretær i Røde Kors
  • Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø
  • Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær Plan International
  • Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd
  • Jan Thomas Odegard – Generalsekretær i Utviklingsfondet
  • Julie Rødje, leder i Spire
  • Ragnhild Lindahl Torstensen, daglig leder i Lightup Norway
  • Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker
  • Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni
  • Hector Ulloa, leder i SAIH
  • Mona Drage, daglig leder i LHL Internasjonal
  • Ellen Sporstøl, fungerende generalsekretær FN-sambandet
  • Pål Trautmann Olerud, daglig leder i Fellesrådet for Afrika
  • Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
  • Birgit Philipsen, generalsekretær ADRA Norge
  • Hege Skarrud, leder i Attac
  • Steinar Winther Christensen, styreleder Besteforeldrene klimaaksjon
  • Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
  • Jan Rudy Kristensen, leder i Kristne Arbeidere
  • Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen
  • Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
  • Sissel Aarak, Generalsekretær SOS-Barnebyer
  • Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
  • Tor-Hugne Olsen, daglig leder Sex og Politikk
  • Ingrid Vikse, daglig leder Hei Verden
  • Morten Eriksen, daglig leder Atlas-alliansen
  • Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge
  • Maren Hemsett, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk
  • Larissa Avelar, styreleder Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
  • Tørris Jæger, generalsekretær Regnskogfondet
  • Oda Nyborg, daglig leder Norges Fredsråd
  • Øyvind Ørbeck Sørheim, Administrerende direktør, Det Kongelige Selskap for Norges Vel
  • Kjersti Hoff, leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Karoline Andaur, Generalsekretær WWF Verdens naturfond
  • Camilla Viken, generalsekretær i UNICEF Norge
  • Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder KFUK-KFUM Global
  • Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål

Tilbake